Klubbøya 2008
Jøsseballesen, er det Øya allerede? Etter tidens mest uproduktive dag på voksenjobb dro min kompis Andreas M. og jeg på Mono for å diskutere hvem vi skal se, like, slakte og elske. Kvelden gikk ca sånn her:
HOPE I DIE VIRGIN på Eldorado
De unge gutta sto, slo og støya på Eldorado Kino allerede klokka fem. Smart som man er glemte jeg alt som het ørepropper. Det var høyt, men fett! Hyggelig å se at såpass mange hadde tatt turen og skjønte at HIDV alltid er skambra live. Fin konsert. Er døv nu. (Bare vent til My Bloody Valentine du, ditt svin. Red. Anm.)
En pust i bakken må man ha og sannelig fikk vi ikke møtt vår buddy Truls (han med The Trees og Lukestar) også. Tydeligvis hadde han regnet ut været som skulle komme og hadde med seg 50 meter regnponcho. Ettersom søknadfristen til alle skoler har gått ut for lenge sida hadde jeg rimelig god tid. En tid vel brukt. Hvem trenger utdannelse a? Pink Floyd?
LE CORBEAU på Internasjonalen
Et band å merke seg er Øystein Sansdalen sitt prosjekt/livsyrke/mening med alt. Makan til bra musikk hører du ofte kanskje, men ikke på denne måten. Ikke bare har Le Corbeau stått for en av årets flotteste plater, men de er helt vanvittig kult live. Har du bare spenn til en skive denne uka? Kjøp Le Corbeau. Anbefales som f. Skiva blir bedre og bedre og enda bedre for hver gang. Hadde verden vært litt mer rettferdig hadde Le Corbeau vært det største bandet i Skandinavia. Men i mellomtida kan det være vår egen halvstore hemmelighet. Øystein er knall på scenen ass!
I mellomtida lurte jeg på hvordan jeg skulle bruke tida. Kjøpte det vondeste pizzastykke på 7-11 ever, var jovial med min søster, Bjørn Inge fra Campfire Kansas, Christian fra Accidents Never Happen og Andreas M. fra Furore/Ingeborg Selnes band/Nomber 5s. Følte jeg måtte se noen kids, så turen gikk til Sub Scene. Der var jeg gammal gitt. En jente på ca 12 kom å spurte ”Du, hvor gammel er du? 35?” Jeg gråt inne i meg.
KALASHNIKOV på Sub Scene
Helt fram til disse tynne unggutta gikk på scena var det kun meg selv og en vakt i lokalet. Heldigvis fylte lokalet seg ganske greit fullt når gig’en endelig var i gang. Har kun hørt et par låter fra myspace-sida deres, men de låt ganske frekt live. Ble imponert over utstrålingen og håret til vokkisen/gitaristen. Hadde jeg vært yngre, hadde jeg dansa. Word.
ROCKETTOTHESKY
Jenny er en kunstner i ordets rette betydning. John Dee var ganske fullt allerede på unge Petter Carlsen sitt sett. Dessverre rakk jeg bare en halv låt av han. Men tydeligvis hadde mange flere enn meg en artist/band som høydepunkt på blokka. Nye låter, gamle favoritter som ’God Is Underwater’ og en ganske magisk stemning. Måtte vise legg i døra. Plutselig var jeg ikke 35 lenger si. Gleder oss til ny skive fra Rockettothesky. September sa du? Heia.
LOFIMAN, NOMBER 5s & HIAWATA! på Skuret
Hva skal man gjøre når vennene sine spiller? Late som du spiller også. Det var nok en perfekt setting. Angrer litt på at jeg viste tissen til trommis Are Volmert Sørensen. Mer er det egentlig ikke å si. Jo, forresten. Slo kinnet/kjeven nesten ut av ledd. Neste gang blir jeg hjemme. Stikkord: Sweet Child O’ Mine, Sjur Monzano som Bruce Springsteen, Furore i Harare t-skjorter og deilige tynne Tore Løchstøer Hauge. Perfekt.
Resten av kvelden? Husker ikke. Fill me in.
Tekst og foto:
Erick Ellectrick