De største lablene i Norge er så dårlige. Ikke ”fight the power”-dårlige, men de gir ut så uinteressante skiver. De tenker jo mer på moren min enn det jeg gjør, når de pumper ut skiver med Bjørn Eidsvåg, Minor Majority og Sissel Kyrkjebø. Fint at noen tenker på moren min, det er ikke det. Men jeg vil at noen skal tenke på meg også. Det gjør Metronomicon Audio.
Metronomicon Audio er et CD-R og CD label som har sin base i Oslo, og jeg, Slim Jim Dean, har fortapt meg helt i skivene som kommer ut der i det siste. Meta Forever har jeg vært fan av lenge, men nå begynner også Magnus Moriarty, Ergo og Truls and the Trees og smyge seg under den tykke huden min. Jeg har begynt å lagre for de kalde tidene som kommer, må dere skjønne.
Da jeg først leste gjennom bio’n til disse gutta, altså Metronomicon-gutta, fikk jeg litt Karl Marx vibber. Greit å være idealistiske gutter, men er makta så slem? Etter å blitt kjent med halve musikk-Oslo det siste halve året, så vet jeg nå, makta er så slem. På hjemmesidene til deres står det at de går imot den massive komersialiseringen, dobbeltmoralen, selvoppttatheten og den useriøse holdningen i musikkindustrien. Fight the power, sier jeg.
Jeg ville finne ut litt mer om disse DIY-gutta, og avtalte et møte med Marius fra Metronomicon. Men, siden jeg er livredd for direkte kontakt med mennesker jeg aldri har møtt før, så stakk jeg lett fra avtalen. Jeg løp hjem, og bestemte meg for å gjøre dette per mail. Ah, trygge og rolige Nordahl Bruns gate (Furores-lokaler. Red.Anm.). Jeg bukket dypt, og beklaget så meget ovenfor Marius (per mail, seff!), og han var svært overbærende med den feige journalisten.
Han kunne fortelle at historien om Metronomicon Audio strekker seg tilbake til år 2000. Det var da Center of the Universe (det er en person folkens, ikke et band...han spiller faktisk laptopmusikk. Dette var opplysninger kun for de uinvidde selvfølgelig, jeg, Slim Jim Dean, derimot, er blitt opplyst) vandret rundt i de overbefolkede oslogatene, og bestemte seg for at han ikke ville tigge ved dørene til plateselskapene. Han spaserte inn på Clas Ohlson, kjøpte en cd-brenner og en rull med cd-r skiver, og bestemte seg for å gi det ut selv. Etterhvert kom Yokoland med på laget, som designere, og Metronomicon Audio var et faktum. Og resten er som kjent historie...ok, det er ikke det, jeg ville bare bruke den klisjeen. Jeg må da også få utløp for mine drømmer.
For meg som står litt utenfor hele kollektivet, som er
Metronomicon, så kan det miljøet virke litt lukket. Eller,
lukket er vel litt feil å si, men at de kun gir ut skiver
med venner, og venners venner, noe Marius forsåvidt ikke
benekter. Han sier at de tar utgangspunkt i bandene i
kretsen rundt seg. Det hele startet som sagt med Center of
the Universe, eller som han også blir kalt, Sissyfus.
Etterhvert kom også Täppans Strepens med på laget, han er
en lo-fi protestsanger fra Strømmen som tidligere ga ut
obskure kassettutgivelser på egenhånd. Now We´ve got
Members var det neste naturlige tilskuddet, ettersom det er
Sissyfus´ andre band, og det er ut ifra dette moderskipet
de fleste artistene på Metronomicon springer. For eksempel
Magnus Moriarty og Cyrano.
Men de blir ofte tilsendt demoer fra andre band, over hele
landet. Og de gir samme beskjeden til alle sammen,
’start ditt eget label’. Og som de sier, det er
ikke fordi de sitter på sin høye cd-r hest, men rett og
slett fordi det å drive plateselskap er gøy, og fordi man
som utgiver av sin egen musikk har betraktelig mye mer
kontroll enn man har som liten underprioritert artist på et
større label. Men de har også selvsagt stor forståelse for
at mange band ikke har tid og energi til å gjøre den jobben
de gjør, samtidig som de også skal prestere kunstnerisk.
For det ER mye jobb å drive et plateselskap, de legger ikke
skjul på det. Men da mener de at det er mange andre labler
som er mer aktuelle å kontakte enn Metronomicon. De er
faktisk så beskjedne at de lurer på hvorfor folk sender dem
demoer. Som Marius sier, ’Vi må tydeligvis ha litt
kred et eller annet sted i den underste av
undergrunner’. Og ja, dere har faktisk en god del
cred, jeg har både sett og hørt det selv.
Men kollektivet er i utvikling, som man må være om man vil
komme noen vei, selv som et cd-r label. Metronomicon gir ut
fler og fler ’ordentlige’ cder, dette er i takt
med den bedrende økonomien, så det blir nok mer cder og
vinyl i Metronomiconkatalogen framover. Blant annet så går
det noen rykter om at Now We’ve Got Members sin nye
skive kommer ut på cd OG dobbel vinyl. Men dette er bare
rykter selvfølgelig, og Furore er ikke akkurat kjent for
kildekritikk, men det vil nok skje. Jada. De jobber også
med å få distribusjon av skivene sine, både i Norge og i
utlandet. De håper at dette er ting som vil gå i boks i
løpet av 2007. Det håper vi også, bra musikk til folket bør
tross alt være en folkerett på lik linje med trygd og
metadon...Metadon Forever? (Funny guy Slim. Red.Anm.)
Mens jeg sitter å skriver her, står radioen på i
bakgrunnen. Den gamle radioen til bestemoren min, står i
vinduskarmen, mens sola skinner inn på kontoret mitt. Jeg
tenker tilbake på gamle dager, sommerene på hytta og
julaften forran peisen. Jeg merker en antydning til en tåre
i øyekroken, da plutselig ’...well it goes like this
the fourth, the fifth, the minor fall and the major lift,
the baffled king composing
hallelujah…hallelujah…’ . Fuck you Kurt
Nilsen, du har faen meg ødelagt den låten for alltid.
Brennbrennbrenn. Jeg reiser meg så fort opp at stolen
velter bak meg, åpner vinduet, tenker litt på bestemor før
jeg kaster radioen hennes ned på kidsa som driver og maler
på veggene på kunsthøyskolen. De gir meg fingeren, jeg gir
dem fingeren tilbake, men den er ikke myntet på dem. Den
var ment på de nye gitarkammeratene, det skjønte de
sikkert.
Spørsmålet jeg stiller meg er om band som Meta Forever og
Magnus Moriarty får den oppmerksomheten de fortjener når de
er på et DIY-label, som Metronomicon er. Har de nok
ressurser til å få spredd musikken? Tenk hvor deilig det
hadde vært og plutselig høre Now We’ve Got Members på
P3, istedet for Kurt, Espen, Smørbukk og Askil. Men nå
sitter jo Håkon Moslet ved roret da, en annen altfor
avgjørende faktor. Spørsmålet mitt til Marius blir møtt med
en litt usikker mine (usikker mine per mail? Hei, jeg har
også fantasi folkens..), men som han sier, de driver først
og fremst med musikk. Det å promotere skiver og band er som
kjent en tidkrevende oppgave, men han lover at de gjør det
de kan for at musikken skal spres. Og de gjør i hvert fall
noe riktig, for de har fått oppslag i både Dagsavisen,
Aftenposten, Morgenbladet, Natt&Dag, Mute og nå også
Furore i Harare. Men de kommer aldri til å bli en massiv
PR-maskin, de kommer aldri til å ha tv-reklamebudsjett og
posters i JCDecaux-bokser. De mener selv at de er såpass
naive at de syns musikken bør tale for seg, men som vi alle
vet, sånn funker det ikke her til lands. Men de prøver, de
prøver, for som Marius sier, ’Det blir jo også litt
teit å være indie, bare for å være indie, det blir vel det
samme som å bli superkommers kun for å telle penger’.
Word!
Selvom de ikke er en stor PR-maskin, med pengesekken
hengende over skulderen, så klarer da Metronomicon Audio og
bidra med noe svært positivt til musikkmiljøet i Oslo. De
arrangerer konserter, gir ut hjemmelagde skiver, gir ut
samleskiver og de selger musikken sin billig. Det er
strengt tatt alt en sliten og fattig furoreskribent kan
ønske seg. De gir blant annet ut en samleplate i ny og ne
som ikke er en album-sampler, men en arena der de slipper
til andre artister. De arrangere også
’by-alarm’ hvert år. Det er en satirisk
musikkbransjetreff og musikkprisutdeling, hvor de hedrer de
i undergrunnen som de mener fortjener mer oppmerksomhet. Og
Marius utdyper,’ Oslo har en liten, men sunn
undergrunnsscene med et utvalg bra band, konsertscener og
arrangører. Det skjer jo spennende ting hele tiden på
steder som Sound of Mu og Spasibar. Mye kudos og
hattetipping må jo også gå til Harald Fetveit og Dans for
Voksne. Håper de kan fortsette i samme sporet, til tross
for dystre utsikter med tanke på støtteordninger’
Hva? Dans for voksne? Jeg skjønner at jeg ikke følger med,
men tør ikke si noe til Marius. Jeg prøver tross alt å
virke profesjonell. Oslo er helt klart en liten by, men det
skjer tydeligvis masse i denne lille storbyen som jeg ikke
har fått med meg. Dans for voksne, med Harald Fetveit som
initiativtaker og primus motor, er da altså en konsertserie
for "støy, lydeksperimenter og relatert aktivitet" som de
sier selv. Og jeg regner med at "Relatert aktivitet"
innbefatter en hel del, akkurat hva det betyr kan dere
sjekke ut på www.dansforvoksne.org.
Marius forteller at de i høst hadde et helt sinnsykt bra
og variert program, med blant andret Matmos, Zeena
Parkins, Keji Haino, Wolf Eyes og Larkin Grimm, og jeg,
Slim Jim, nevner selvfølgelig ikke at han bare har hørt
om halvparten av disse. Profesjonell sa jeg...
Men Metronomicon er ikke bare opptatt av sine egne band, de
er musikkinteresserte de også. Og syns at scenen i Oslo er
stor og variert. Spesielt trekker de fram Årabrot, som
kommer med en ny skive om ikke så lenge. Herlig gjeng, og
et herlig band, som de sier. Legs11, et elektronikaband som
består av medlemmer fra Tøyen og Palace of Pleasure, Next
Life, Terroristene, og ikke minst Furore-favoritten,
Rockettothesky blir også trukket fram som band man bør
sjekke ut. Og etter det jeg har erfart med disse gutta, og
da snakker jeg fortsatt om Metronomicon.gutta (og jentene
selvfølgelig...), er at de kan sine saker, så det kan trygt
kjøpes uhørt. Go for it man!
Det er som sagt ikke lett å drive et indie-label her i
Norge. Folk er redde å satse på deg, du må bruke mye penger
du ikke har, du må tåle at folk ikke bryr seg, og du må
våge å satse. Og Metronomicon Audio er intet unntak. Selve
målet med Metronomicon er ikke å tjene penger, men å gi ut
musikk. De er en stor gjeng der alle stiller opp og tar i
et tak, og de pengene de tjener går til nye utgivelser og
prosjekter. Marius forteller også; ’Det sier seg selv
at man ikke blir rik av å drive et indielabel i Norge. Skal
man få støtte må man være en jævel til å skrive søknader,
og søknadsskriving kunne jo vært et femårig studium. Men vi
blir stadig bedre i byråkratisk ’asskissing’.
Og her sitter jeg å klager over at det er slitsomt å drive
nettside? Jeez...
Framtiden ser lys ut for Metronomicon Audio, de skal
fortsette å gi ut god musikk og arrangere konserter, og det
blir muligens noe turnèer til sommeren. De prøver også å få
til en årlig label-tur til London, hvor de hooker opp med
Englands ekvivalent til Metronomicon,
’Utophia’. Det er et kunstkollektiv som blant
annet arrangerer en helt rå festival hver sommer. De skal
også fortsette med med sitt ukentlige radioshow på Radio
Rakel. Og som de sier, ’dersom økonmien tillater kan
det hende vi i 2007 vil få anledning til å gjennomføre det
vi brenner mest for: Eget brusmerke og store
brettspill’. Og Slim gleder seg. Tenk å drikke
Metronomicom-brusen, kanskje jeg må bytte ut den daglige
Urgen med den? Eller hva med Magnus Moriarty monopol? Eller
Risk, med utgangspunkt i en Metronomiconverden? Ok, jeg
sporet av, igjen, det er Wolf Eyes som spiller på stereoen
som gjør det. Jeg blir redd.
Løp og kjøp folkens, støtt opp om folk som fortjener det,
men ikke gjør det av godvilje, gjør det fordi de gir ut
sykt god musikk! Nå i nær framtid kommer den fjerde
fullengderen til Now We’we Got Members, ’Then
It’s Just Another Kind of Now’, pluss nye
utgivelser fra Koppen, Center of the Universe og Ergo, som
er Marius sitt prosjekt. Han kan også røpe at det vil komme
nye tilskudd til Metronomiconfamilen.
Slim Jim gleder seg, Furore i Harare gleder seg, dere bør
gleder dere, og Kate Moshpitt gleder seg til jul. Kanskje
han får en Center of the Universe-skive av Slim? Hvem
vet....
Sjekk ut
www.metronomiconaudio.net
Slim Jim Dean
slimjimdean@furoreiharare.com