Intervju: Bad Religion
Hovefestivalen har ikke bare nye, hippe band på plakaten. Det er bookingen av Bad Religion et bevis på.
Disse punkerne begynte karrieren sin lenge før jeg var født, noen år i hvert fall, og de holder fortsatt på. Disse veteranene har gitt ut hele fjorten album, og da teller jeg ikke med EP’er, singler og alt det der, det hadde blitt et så stort tall at jeg ikke hadde visst hvordan jeg skulle ha skrevet det.
Anyways. Jeg fikk æren av å snakke med en av disse levende legendene på stranda bak Hovedscenen. Greit nok, jeg fikk snakke med han som har vært med kortest av dem, men det er ingen nedtur for de helproffe gutta i Furore, vi elsker dem alle.
På en av de varmeste dagene på Hovefestivalen sto jeg og svetta nede langs strandlinja etter å ha løpt gjennom hele festivalområdet for å rekke avtalen. Selv om jeg kom for sent, så vet jeg jo alltid at jeg kommer før den jeg skal intervjue, det slår aldri feil.
Etter ti min med svetting og venting så kommer Brooks Wackerman(!), trommisen i Bad Religion strebende inn på stranda i en jakke. I en jakke! Herregud, også i denne varmen da.
BW: Neida, jeg klarer meg jeg. Har sittet på en buss med aircondition vet du, så jeg er fortsatt kald.
Ikke dårlig. Skal vi sette oss nede ved vannkanten og prøve oss på litt romantikk?
Hva? Vi kan godt sette oss ved vannet. Men romantikken må du nok se lenge etter. Begynn med spørsmålene du…
Greit. Det høres bra ut det også. Velkommen skal du i hvert fall være.
Takk skal du ha. Det er deilig å være tilbake. Er en stund siden nå.
Ja, det begynner vel å bli noen år. Sist jeg så dere var vel i ’96 eller no. Dere solgte til gull ved hjelp av bare Norge, Danmark og Sverige med ”Grey Race”, betyr det at dere har mange fans her eller?
Jeg tror i og for seg det ja. Det får vi jo se i kveld også. Men ja, vi har nok en del fans her. Og vi elsker dem. Også er jo landet deres helt utrolig vakkert, så vi elsker også å være her. Det er alltid liv på konsertene her.
Bad religion har vært et band i uttallige år. Hvordan har dere klart å holde sammen så lenge? Greit at det har vært noen utskiftninger, men kjernen er der jo fortsatt.
Ja, vi har vært et band veldig lenge nå. Grunnen til at vi har holdt ut så lenge er enkelt og greit fordi vi er kjempegode venner, alle elsker musikk og vi klarer å leve et bra liv på grunn av det. Det skal jo også sies at dette er det eneste vi kan også da. Vi elsker å gå i studio og vi elsker å lage musikk. Så den gangen vi sliter med noe av det er nok den gangen vi slutter.
Dere er jo alle gamle menn nå, og de fleste av dere har vel familier. Hvordan får dere til det?
Ehh, gamle og gamle. Vi er kanskje eldre enn deg, men…neida. Det fungerer faktisk ganske bra det. Vi er som oftest ikke ute på veien lengre enn en måned om gangen, og hvis det går over det så flyr vi familiene våres dit vi er. Men vi er jo ikke akkurat et nytt band lenger, så vi drar ikke på sånne tre måneder lange turneer. Til tider blir det jo tøft, men jeg personlig klarer å samkjøre det veldig bra.
Det er godt å høre. Familie er viktig vet du. Jeg flyr dem også dit jeg vil… Hva er tankene dine omkring musikkbransjen nå om dagen? Med tanke på downloading og iTunes og sånn.
Vel, jeg handler på iTunes jeg også, så det er helt greit akkurat det. All downloadingen er kanskje ikke det beste jeg vet, men vi har en såpass lojal fanbase som fortsatt kjøper skivene våre og som fortsatt kommer på konserter, så jeg klager ikke. Jeg forstår at band blir grinete, for det er jo en jævlig slitsom prosess å spille inn en skive, og jeg mener at vi fortjener å få betalt for det. Men det er jo som på åtti-tallet når folk laget mixtapes, bare at nå er det litt større.
Jeg ser den. Jeg hadde blitt litt grinete hadde jeg sluttet å få betalt for jobben min. Ikke det at jeg tjener noe på dette, men jeg har en ordentlig jobb også. Hvordan er livet tilbake på Epitaph? Og med Mr. Brett?
Jeg kan egentlig ikke uttale meg om hvordan det var på Atlantic, med tanke på at jeg ikke ble med før etter det, men livet på Epitaph er strålende. Det er ganske greit når sjefen for plateselskapet spiller i bandet. Men alle gutta er kjempeglad for å være tilbake og…
Nå ringer telefonen min. Det hadde vært helt greit om den bare lå i lomma, men det er faktisk den jeg tar opp intervjuet med. Så Brooks skvetter til og jeg må jo svare for å bli kvitt denne innpåslitne jævelen som ringer. Så jeg tar telefonen, slipper løs noen gloser, legger på, unnskylder meg og prøver å forklare at jeg hadde sagt i fra til alle jeg var her med at jeg skulle gjøre intervjuet nå, men alle er jo fulle så man kan ikke forvente noe annet. Heldigvis bare ler han det vekk og fortsetter, så profft som bare han kan, akkurat der han slapp.
…alle mener at det var den riktige avgjørelsen. Det å ha Brett tilbake er også bare bra. Bad Religion + Mr. Brett = Riktig. Det fungerer strålende, og det er akkurat sånn det burde være.
Jeg syns også at det er en perfect match. Utvilsomt. Men hvordan klarer han å sjonglere Epitaph og bandet?
Vel, han har jo en hel masse folk som jobber på Epitaph, så når han først er borte så går ting fortsatt rundt. Men han er på kontoret hver dag, og han er bare med på konsertene vi spiller på vestkysten. Så han er ikke med oss hit, i dag er vi et fem-manns band.
Fem mann er vel nok det også. Hvordan var det å dra på audition for å bli med i bandet?
Det var ganske nervepirrende. Jeg hadde jo spilt i Suicidal Tendencies i åtte år før auditionen og var egentlig ganske lei av bandgreia, men når Bad Religion ringer og spør om du vil være med så sier du ikke nei. Så jeg dro ned, spilte ett par låter og alle var fornøyde. Så da ble jeg med.
Kult. Jeg hadde nok sagt nei, for jeg kan ikke spille trommer. Jeg slår hardt, men det er liksom det. Hva er favoritt skiva di? Av Bad Religion-katalogen altså?
Suffer. Utvilsomt. Jeg mener den skiva var viktig for hele punksjangeren. Og det er ikke en eneste dårlig låt på den skiva.
Jeg er så enig som det går an å bli. Jeg tok med en Bad Religin skive ned hit, og det var den. Fy faen så bra.
Er det lett å velge hva dere skal spille på konserter?
Det er vel egentlig det, men med den tjukke bunken vi har å velge mellom så er det klart at det kan bli litt krangling. Og vi vet jo at det alltid er en fan i publikum som håper å høre den ene sangen, så vi prøver å plukke litt fra alle de forskjellige tidene.
Kan se for meg at det blir litt grining ja. Men dere er jo voksne menn, så det burde jo funke. Jobber dere med noe nytt nå eller?
Brett og Greg jobber med noe, men vi har ikke snakket om noe nytt album enda. Kanskje det skjer noe i 2009. Tidligst. Nå skal vi være ute å spille i fire måneder, ikke i strekk, og etter det skal vi ha litt ferie. Så kanskje pre-production mot starten av 2009.
Ok. Tusen takk for at du stilte opp, det har vært en ære å snakke med deg.
Ro deg ned nå. Kos deg på festivalen. Vi ses.
Tekst og foto:
Petter Milde