Intervju: Lykke Li
Øyafestivalen 2008
Etter å ha våkna vel seint ble en det en kjapp tur i drosje ned til middelalderparken denne onsdagen. Første dag av festivalen og jeg skulle intervjue en av dette årets yndlinger: Lykke Li. Taxisjåføren maste om viktigheten av å by på kaffe eller te mens han hørte på, hold deg fast, den siste skiva til Katrine Moholt fra tv2 altfor høyt. Man kan jo spæde av mindre og jeg var lykke(li) for å endelig stige ut av drosjen. Flott ordspill allerede.
Da jeg endelig var ferdig med å forklare en kompis hvordan han skulle gå inn på festivalområdet og småløpt fra Grand Island fikk jeg møtte Lykke Li som ikke lenger hadde håret satt opp. Hun så uforskammet bra ut. Vi skulle egentlig sitte inne i et rolig rom, men der var limet eller malingen så fersk at den stakkars svenske frøkna og jeg fikk en kraftig hodepine etter to sekunder. Vi valgte det sikreste og satte oss utafor i stedet.
Erick Ellectrick: Hei, Lykke Li. Godt å ha deg tilbake i Oslo. Er du klar for konsert om noen få straxer?
Lykke Li: Veldig klar. Det er alltid så hyggelig å være her i Oslo. Tror også dette er min første utekonsert. Sist jeg var her med El Perro Del Mar ble jeg slått ut av sykdom. Det var veldig leit, men jeg hørte hun ga en knallkonsert for de frammøtte. Veldig godt minne fra når jeg spilte her på Blå under by:Larm. Da var det jo nesten helt fullt. Likte scenen veldig godt.
EE: Vi hadde deg jo på besøk som oppvarming for Shout Out Luds også vettu..?
LL: Ja visst. He he, det var vel aller første gang jeg var her. De er veldig gode kompiser av meg. El Perro Del Mar også forresten. Men nå er jeg her helt alene. Fin scene der borte!
EE: Du kom i går? Fikk du vært ute å kløbba litt eller?
LL: (litt sjenert) Jeg satt på hotellrommet mitt å så på tv.... (Enda mer sjenert, nesten litt rød i fjeset) På ’So You Think Tou Can Dance?’...
EE: Da håper jeg du tok å lærte noen trinn til kveldens konsert. Blir det mye hotell på deg når du reiser rundt?
LL: Stort sett. Hender jeg går litt ut når konserten er ferdig, men drar nesten med en gang videre dagen etter. Jeg er litt kjedelig sånn. Blir mye tv.
Hun var ikke akkurat den som tok ordet, Lykke Li. Så jeg spurte i vei om alt jeg hadde skrevet ned på blokka. Mye svar var nej, ja og vet inte mens hun smilte og trakk på skuldrene. Noen skikkelige svar fikk vi da til.
EE: Han godeste Björn Yttling har jo produsert plata di. Var det et samarbeid som ga mersmak?
LL: Veldig. Han er jo kjempeproff og kommer mange ideer og påfunn jeg aldri ville funnet på. Samarbeidet fungerte utmerket vil jeg si.
EE: Det vil jeg tro. Stødig type, denne Björn. Steadybear (den tok hun ikke). Du har jo til å med fått kore på den nye Primal Scream-skiva. Det er jo ikke hverdagskost vel?
LL: Åh, det var stas kan du tro. Jeg møtte dem jo ikke mens plata ble spilt inn. Men, jeg møtte dem på fest et par uker senere. Gutta kom ravende bort med armene i været og ropte ”LYKKE LI!!!!” Det kommer jeg aldri til å glemme. En veldig lærerik opplevelse.
EE: De gutta er noe for seg sjøl. Kan også være sure som padder. Hva hører du på om dagen, Lykke Li?
LL: Veldig mye Edith Piaff og eldre kvinnelige vokalister. Jeg elsker sårheten de har i stemmene, savnet og håpet. Det vonde som blir vakkert. Det er vel den type musikk jeg har hørt mest på de siste årene.
EE: Du er jo bare 22, men jeg kan tidvis merke det i den egen musikk også. Det er bevisst eller bommet jeg skikkelig nå og fornærmet deg og levebrødet ditt på det groveste?
LL: Neida, du har helt rett. Jeg vil ha fram en sånn type stemning, men også at det skal være fengende på samme måte. Litt som de svenske artistene vi snakket om tidligere også klarer.
EE: Kan skjønne litt hva du mener. Gråter som et barn hver gang jeg hører ’Time Left For Love’ av Shout Out Louds. Du som er svensk må jo elske Grand Prix, eller Melodifestivalen som det heter på svensk?
LL: Ja, det er kjempegøy! Det er vel veldig mye større i Sverige enn i Norge er det ikke?
EE: Helt klart. Hvem har vi liksom, Stig Van Eijk...? Vi digga The Ark da og gjør det fortsatt. Du også?
LL: He he, bare i Melodifestivalen. Har egentlig ikke brydd med så mye om de for å være helt ærlig.
EE: Lykke da... Ikke at jeg trodde det heller. Men hva er din yndlingsfarge?
LL: (peker på klærne sine) Svart. Og sånn himmelblå. Ikke veldig originalt er det vel?
EE: Njæ-jo-vet inte riktig. Har du noen overraskelser til oss i aften eller? På konserten? Mente ikke Kinderegg eller noe slikt.
LL: Faktisk så har jeg det. Du får bare vente å se. Tror veldig mange kommer til å bli fornøyd og litt overrasket.
Blokka mi nærmet seg tom og jeg droppa de to siste spørsmålene. Kan ikke la henne tro jeg er helt fjern heller. Jeg takker pent for intervjuet og småløper for å se de ti siste minuttene av Sigh & Explode. Veldig søt jente og ikke minst veldig talentfull. Overraskelsen? En flott cover av Vampire Weekends ’Cape Cod Kwassa Kwassa’. Møter jeg henne igjen skal jeg lese meg opp på Edith Piaff. Eller se på ’So, You Think You Can Dance?’ muligens?
Tekst og fot O))):
Erick Ellectrick