Et lite Pigeon Detectives-intervju
Etter en strålende utført konsert på Teltscenen så var dette britiske bandet hyggelige nok til å godta et intervju. Jeg skulle møte dem backstage på Hovedscenen og trodde så klart jeg skulle få hele bandet. Men neida. MySpace hadde avtalt en akustisk konsert med dem samtidig som jeg skulle møte dem. Men Myspace er jo våre venner, så jeg ble ikke sinna. Jeg fikk snakke med Ryan, Dave og Jimmy. Over halvparten av bandet er jo ikke dårlig.
Hey. Hva syns dere om konserten?
PD: Konserten var strålende. Utrolig morsomt å spille her. Publikum tok helt av også, det hadde vi ikke forventet. I hvert fall ikke at de kunne synge med på sangene. Utrolig kult.
Nordmenn har kontroll de. Men det skulle jo bare mangle at folk tok av, det var jo en strålende konsert!
PD: Takker og bukker.
Er det alltid like mye liv på festivalkonserter?
PD: Tja. Det er ikke like bra liv overalt, men det er litt lettere å få i gang publikum på festivaler for de er jo her for å feste og rocke. Men det var eksepsjonelt bra i dag.
Skamrosing av det norske publikum er bra. Det må dere fortsette med. Fortell meg hvorfor dere kaller dere Pigeon Detectives a.
PD: Det var faktisk en kompis av oss som fant det på. Vi satt og snakket om at vi skulle starte et band og da slang han inn at vi burde kalle oss det. Så da gjorde vi det.
Enkelt og greit altså. Hvorfor startet dere bandet? Jeg skjønner at det mest sannsynlig var fordi dere liker musikk, men var det noe annet som hadde noe med saken og gjøre?
PD: Riktig. Vi liker musikk. Mye av grunnen til at vi startet ett band var vel fordi vi digga Oasis. De var så jævlig kule og lagde så fet musikk at det måtte jo vi også prøve oss på. En annen stor innflytelse er jo så klart The Beatles.
Wow. Dere har jo like inspirasjonskilder som halve band-England. Neida. Ikke noe mobbing nå, det har vi vel ikke tid til.
Prøver å være litt morsom her fordi de svarer så jævlig kort på alle spørsmålene og etter de har svart så bare ser de på meg og venter på neste spørsmål. Ikke misforstå, de er jævlig hyggelige, men jeg merker lett at de ikke digger intervjuer.
Hva er det beste minne dere har med bandet?
PD: Det må være når vi spilte sammen Kaiser Chiefs i 2006. Det var første gang vi spilte for ett stort publikum i Europa. Det var helt sykt. Men også første gangen vi spilte på Reading and Leeds Festivalen. Det var jo i hjembyen vår, så det var også ganske spesielt.
Hvordan er musikkscenen i Leeds?
PD: Den er veldig bra. Masse band og masse hyggelige folk. Det var i hvert fall sånn det var før. Nå er det jo rimelig lenge siden vi hang rundt i Leeds. Har reist rundt ganske lenge nå.
Hvor var dere når Leeds tapte mot Doncaster på Wembley?
PD: Vi var på Wembley. Faen ass. Vi hadde jo planer om å feste som faen etter kampen, men det endte jo selvfølgelig med at vi dro rett på hotellet og deppa. Vi er store Leeds fans så det var jævlig kjipt. Men så spilte de utrolig dårlig også da.
Ja, det gjorde dere faktisk. Jeg så den på TV hjemme i Oslo. Kjipt.
Plutselig ble det crowded der vi satt inne på det lille rommet de hadde blitt tildelt. Samtalene var plutselig mellom band og venner, og jeg innså at tiden min var over. Helt ok det egentlig, jeg tror jeg begynte å kjede dem. Jaja.
Får jeg ta ett bilde før jeg stikker eller?
Selvfølgelig. Kjør på, og takk for at du kom.
Selv takk.
Kanskje det korteste intervjuet jeg har hatt noensinne. Men som en klok man sikkert en gang sa: ’You can’t win ’em all!’
#18.1 The Pigeon Detectives - "Don´t Know How To Say Goodbye" from Handheld Shows on Vimeo.
Her har dere også en liten akustisk konsert som MySpace har vært så hyggelige å gi oss.
Petter Milde
