Intervju: Rumble In Rhodos
Våre venner Rumble In Rhodos er tilbake med en ny skive, og for en skive det er blitt. Vi tok en prat med Thomas og Henrik over en klein lørdags morgen.
Etter at de gode anmeldelsene har ramlet inn, med blant annet en femmer i Dagbladet og en jublende tekst av undertegnede her på Furore, så ser det lyst ut for de fem Follogutta i Rumble. 2008 lover gode saker. Veldig gode saker!
Ok, først av alt. Dere har vært borte en stund nå. Hvor har dere vært? Hva har skjedd? Sleit dere fælt med å lage denne skiva..?
Hoy, rolig nå. Og hva mener du med at vi har vært borte så lenge egentlig? Den forrige skiva kom i 2006, og det er ikke så veldig uvanlig at folk bruker ett til to år på neste plate. Men vi har jo vært ute å spilt en del da, det er jo det som er morro. Men vi har brukt god tid på de nye låtene. Ikke fordi vi har hatt skrivesperre, men fordi vi vil ha det gøy når vi gjør detta, og da kommer låtene når de kommer.
Kanskje jeg bare har gått å ventet så veldig, at jeg liksom har følt at det har tatt en evighet. Beklager gutta, det var ikke meninga å stresse dere sånn. Men hva skjer nå? Mye på plakaten om dagen?
Akkurat nå er vi ferdige med videoen til den nye singelen vår, ”Flavoured Envy” , og vi var å så på den i går. Og så blei det en liten fest etterpå da.
Kult, kult. Blei den bra eller?
Ja, utrolig bra. Gleder oss skikkelig til den kommer på gode gamle Svisj. Den er helproff, og de gutta som har laget den, Mads Hornsletten og Stefffen Sæther-Larsen (henholdsvis trommisene i Kaospilot og Manhattan Skyline) er så utrolig flinke. Det har vært skikkelig klipp og lim-jobbing, og de har vel sittet i to måneder å jobbet på den nå. De har ikke ligget på latsiden for å si det sånn.
Jeg gleder meg. Dere får si i fra når den er ferdig så slenger vi den ut her på Furore-sidene også.
Skal vi gjøre.
Så, med ny plate ute og greier, blir det mye festivaler til sommeren eller?
Vi håper jo at det skal bli noen, men det har latt vente på seg med de aller største norske festivalene enn så lenge. Men vi har jo fått Roskildefestivalen da, også Crocketfestivalen i Halden og Malakoff også. Så det blir kult.
Tipper Quarten, Øya og Hove kommer løpende nå når de ser anmeldelsene og ikke minst hører skiva.
Jaaah, vi håper jo det i alle fall. Men jeg tror de fleste festiavelene egentlig er ganske fullbooka, men som sagt, vi håper og tror. Som man skal gjøre.
Jeg tipper dere dukker opp ganske ofte i sommer jeg.
Rumble In Rhodos er igjen et av de mest spennende banda å følge med på om tiden. Etter at de fleste fikk øynene opp for dem etter Zoom-turneen og den forrige skiva, har det kommet mange nye band som har tråkket sporene som Rumble hadde tråkket opp fra før. Men Rumble In Rhodos var ikke interessert i å gå den samme veien igjen, så de bare gjorde noe helt annnet.
Det blir vel kanskje feil å si at dere gjør noe helt annet på ’Intensions’ enn det dere gjorde på ’Own Me Like The City’, men dere har tatt noen interessante omveier og snarveier innimellom. Var dere veldig bevisste på at dere skulle forandre dere eller?
Ja, det var viktig for oss, helt klart. Men det var ikke noen diskusjon rundt det, som at ’nå må vi forandre stil gutta’, men det går jo ganske naturlig det. Man hører på ny musikk, man treffer nye folk, du lar deg inspirere av mye annet enn musikk også. Så det er vel en helt vanlig progresjon spør du meg. Det er jo kjedelig med banda som gir ut samme skiva to ganger ikke sant.
Absolutt. Men du Thomas, hva skjera, har du tatt sangtimer eller?
Hahaha, nei jeg har ikke det da.
Men du synger i hvert fall masse på denne skiva, det er jo nesten ikke noe skriking. Jeg liker det, jeg liker det absolutt.
Det er godt å høre, jeg liker det jeg også. Men det er jo sånn med ting man bare lærer seg selv, man bare gjør det man kan. Man synger, og synger, og hører på andre band som synger, man prøver å etterligne litt, også blir det jo en slags egenart til slutt da. Syns jeg selv da, selvom jeg har blitt sammenlignet med veldig mange vokalister.
En annen ting som også litt nytt er at alle låtene er blitt skikkelig lange.
Ja, det er jo heller ikke noe bevisst da. Det blir jo bare sånn, har man et dritfett parti så kan man ikke bare kutte det fordi låta blir for lang. Men det var vel en tanke som slo oss i studio, at alle låtene klokker inn på fem-seks minutter. Men hva så egentlig?
Ingenting, absolutt ingenting. Jeg syns faktisk at dere er blitt mer tilgjengelige nå, enn dere var på forrige skiva.
Det syns absolutt vi også, vi har kanskje flere gjenkjennelsesfaktorer. Men det er jo også en produksjonsmessig greie, måten skiva er blitt spilt inn på. Denne skiva er mye mer behagelig å høre på.
Den er deilig å høre på, det er ikke noe tvil om det. Og jeg har hørt MYE på den også.
Og igjen, skiva høres jo dritbra ut, kanskje ikke så rart når den er spilt inn i Athletic Sound i Halden?
Nei, det pleier jo å bli bra der nede. Vi spilte inn kompet analogt der nede, over to uker. Og det ser jo ut som en svær gymsal der nede ikke sant, så man blir litt overveldet. Men det var jævlig god stemning ass, vi bodde i køyesenger og spiste egg og bacon og koste oss.
Så dere bodd der nede altså?
Jada, vi bodde der en stund. Noen måtte jo hjem til byen å jobbe litt innimellom, men alle var der nede en god del. Møtte mye folk, og var skikkelig jovialt.
Blei det noe partys med de loakle da?
Det blei jo noen turer ut. Kai og Sven som vi jobbet med i studioet der nede er skikkelig proffesjonelle ikke sant. De sa stopp etter åtte timer, og da hadde vi kveldene forran oss. Og åtte timer er egentlig nok det, da er man sliten i huet uansett. Så du kan si vi tok noen runder på pubben.
Hvordan var det å jobbe med en så rutinert som Kai Andersen?
Åh, det var helt rått. Han er helt utrolig å jobbe med, og han har dette lydyrket langt inn i margen. Han passet jo litt på oss, og han mente at det eneste han måtte gjøre var å passe på at ”gutta var vennær..”. Men vi lærte masse av han.
Og han likte det dere gjorde også?
Ja, jeg tror det. Vi hadde jo en bra pre-prod når vi kom ned, og han hadde hørt mye på den. Og han så mye potensiale i det vi hadde. Han la seg ikke så mye opp i låtene egentlig, men mer hvordan vi spilte, og hvor mye trøkk det skulle være på visse partier og sånt. Flott fyr.
Sikkert. Litt som meg liksom?
Ok….
Og nå er dere på nytt plateselskap. Hvordan er det?
Vi ga jo ut forrige skiva vår selv, med distro gjennom Tuba. Så kom vi i kontakt med Christer Hansen som driver Black Balloon og jobber på Tuba. Når vi først ble kjent med Tuba, så var det mye surr der oppe. Så etter å ha vært gjennom tre label-managere der oppe, så traff vi Christer. Og han var liksom den første som virkelig tok tak i ting, han ordnet virkelig opp. Eneste ærlige fyren der oppe, som bare sa ’sorry gutta, de har jo fucka opp masse for dere…’
Såpass.
Eller, ikke SÅ mye da, men det blei noe tull med utlandslipp og sånt. Uansett, en dag sa bare Christer at ’hey gutta, dere har ikke lyst til å slippe en skive på Black Balloon a?’ Og vi blei egentlig litt overrasket. Men vi ville jo det selvfølgelig. Han tenker veldig riktig. Nok en flott fyr!
Hva er den største forskjellen fra å gi ut selv, mot det å ha et plateselskap i ryggen?
Den største forskjellen er vel at man slipper den sinnsyke økonomiske belastningen med å skulle betale alt selv. Altså, man har jo en deal med selskapet om at de skal få igjen penga sine før vi tjener noe, men det å slippe å tenke på studioutgifter og alt sånt er utrolig deilig. Forrige gang satt vi jo med en regning hvor vi hele tida hadde press på oss å betale. Denne gangen var det litt mer behagelig for å si det sånn.
Hva tror dere egentlig en skive som ’Intensions’ kan selge i Norge?
Næh, veit ikke jeg. Det kommer jo an på anmeldelser og slikt, folk ser jo veldig på det. Men hovedmålet vårt er vel å øke salget fra forrige skive kanskje? Eller, det er det. Ikke dritmye kanskje, det er viktig å være nøkterne i forhold til det tror jeg.
Men det hadde jo ikke gjort noe å selge like mye som Thomas Dybdahl da?
Nei, selvfølgelig ikke, men det er uansett ikke målet med dette her da. Vi kunne kanskje startet et danseband og solgt masse skiver på bygda, men vi vil jo ikke det. Vi veit at denne musikken ikke kommer til å selge massevis i Norge, men det er jo denne musikken vi liker da.
Godt sagt.
Det er uansett veldig viktig for oss å ha jobber ved siden av bandet også.
Så dere vil ikke leve av musikken?
Det er vel ikke det jeg sier egentlig, men at det er viktig å ha andre ting å fokusere på når man kommer hjem. Ikke bare tenke band, band, band. Det er jo ikke bra for kreativiteten det. Alle i Rumble In Rhodos har sine respektive karrierer ved siden av, og det er jævlig viktig.
Jepp, det er derfor jeg har jobben min også, så jeg slipper å tenke så mye på hobbyen min…..eller….næææh…
Jeg skjønner jo hva du mener. Men se nå for eksempel, nå har vi vært på turne i Europa i to uker, og så kommer vi hjem å går på jobb å tenker på kjærester og venner og andre ting. For meg er det i hvert fall veldig viktig. Det å ha lyst på alt.
Litt tilbake til satsningsområde. Dere satser mer på utlandet enn Norge?
Jaaah, vi må vel si at vi gjør det. Det er jo bare å se på hvor mange folk det er der da. Det er fire millioner som bor her til lands liksom, og bare i London bor det dobbelt, om ikke tre ganger, så mange mennesker ikke sant.
Men det er jo viktig og ikke glemme Norge, det er viktig å satse her også. Sånn som dere gjør med Furore, så er det viktig å bygge opp et miljø her hjemme. Det er jo her vi bor og lever. Og ikke misforstå, vi gjør masse ting her hjemme, men akkurat nå så er det for liten interesse desverre.
Trist, men leit. Er det ikke det man sier….
Jeg sitter å gafler i meg en egg og bacon-frokost på teketopha, mens Henrik og Thomas drikker kaffe og venter på at jeg skal bli ferdig. Når telefonen til Henrik ringer, benytter jeg sjansen til å spørre Thomas litt omtekstene hans.
Det er du som skriver alle tekstene eller?
Jepp, det er det.
Hva er det med låttitlene på denne skiva a? Veldig rare titler.
Hehe, ja det er kanskje det…
Er det bevisst eller, for å vise at du kan liksom?
Nei, det er jo ikke det, det er en lek med ord da. Men jeg er jo interessert i å lage litt oppmerksomhet rundt tekstene. Jeg vil at folk skal lese tekster generellt jeg, det er folk altfor dårlige til.
Og dere har tekster i coveret ja?
Selvfølgelig! Jeg har faktisk vært veldig streng på det. Både fordi jeg har brukt veldig lang tid på det, og fordi tekstene er jo ganske tunge og de er ikke så lette å skjønne bare ved en gjennomlytting.
Hva skriver du om?
Det er mye fine bilder og fine ord som blir brukt. Men det ligger jo en mening bak det hele da.Intensions handler liksom om folk som gjør ting uten å ha en hensikt bak de tinga de gjør da. Og det er jo litt skummelt å gjøre det bare for å gjøre det. At man kommer inn i rutiner, og at det er rutinene som gjør valga for deg, at du ikke tenker over hva du gjør å går inn i en konstant sjokktilstand. For eksempel i ”Paws, Claws and Alarm-Clock Laws”, kanskje den mest spesielle tittelen på plata, men det er et bilde på at du slåss med negler og klør mot de faste rutinene som da symboliseres med vekkerklokka. Så jeg liker å bruke mye sånne ting.
Men er det en konseptskive?
Nei, det er det ikke. Eh…det er samfunnsrefs i poesiform, hehehe.
Er du inspirert av noen spesielle folk når det gjelder tekstskriving?
Ja, jeg er jo det. Liker mange av tekstene til Bruce Springsteen, Prince og Elliot Smith ikke minst. Også leser jeg mye bøker og ser filmer, og setter sammen ord så det låter kult. Og selvfølgelig Jim Harrington i Les Savy Fav, som jeg syns er utrolig bra. Ikke at jeg stjeler så mye av han, men han har så mange deilige ordleker, og den typen humor inspirerer meg veldig.
Så dette er en humoristisk skive.?
Vel, den er mer humoristisk. Det er ikke så serriøst, den er litt morsommere rett og slett. Vi er ikke så emo da. Eller, vi har jo faktisk emo-referanser i låtene våre, men det er ikke den emoen som er populær nå. Det er ikke My Chemical Romance-emo liksom. Det er ikke det vi er inspirert av.
Nei, det hører man jo.
Men nå er jeg mett jeg gutta, og enda mer klein enn jeg var når vi startet. Pluss at spørsmålene mine er brukt opp, så skal vi kanskje kalle dette intervjuet for ferdig eller?
Det passer oss bra det.
Kult, da saster jeg på å se dere på mange festivaler i sommer, og på toppen av VG-lista om noen måneder. Snakkes!
Andreas Milde