Jeg visste at hvis jeg skulle få til et intervju med Magne fra ’Accidents Never Happen’ måtte jeg lure ham. Det vil si skjenke ham. Er dette noe du gjør ofte Dorian? Få folk fulle så du får din vilje med dem? Vel, du skulle kanskje ikke tro det med min sjarm, men …ja.

Så utstyrt med min skarpe penn og en liter ’Famous Grouse’ og et par sixpacks øl fikk jeg ham på gli. Skulle ønske alle var like geme. Trommis Christian kom også inn etterhvert, han hadde heldigvis greid å skjenke seg selv.


632098555_m


Dorian: Jeg er en av de heldige som har hørt den nye skiven deres. Dere har jo holdt den som en av Oslos best bevarte hemmeligheter siden dere spilte den inn i vinter, men du vet Magne, det nytter ikke å holde noe unna Dorian Gay. Uansett, ordet går allikvel om hvor deilig skiven har blitt.

Magne: Takk, Dorian, jeg vet, vanskelig å holde noe unna deg. Jo, vi har release på skiva vår ’Oslo Beat’ 18.september med release party på Garage Oslo 23.september, så det er bare å glede seg…

Dorian: Hva er tanken bak navnet ’Oslo Beat’?

Magne: Det er en spin-off av ’Mersey Beat’ og ’Bergen Beat’, litt Rolv Wesenlunds røde sokker og den greia der. Oslo har så vidt vi veit ikke hatt sin egen ’Beat’. Navnet er kanskje litt i overkant, men det er et forsøk på å definere det vi driver med … Når folk spør svarer hva slags musikk vi spiller svarer de stort sett ”HÆÆ?” uansett hva vi svarer. Derfor ville vi finne en term vi var komfortable med og Christian foreslo ”Oslo Beat”. Folk svarer fortsatt ”hææ?”, men vi slipper å bruke termer som allerede er slitt i stykker….eeeh litt sånn indie ditt med datt, men ikke helt sånn fordi det er litt punk scwoop og post - schnapp bare helt annerledes fordi vi har vår egen vri…bla bla bla bla….og 5 minutter seinere ser de på deg og rister på hue…”hæ?”

Christian: ’Oslo Beat’ er et tak for alt vi driver med, det er beskrivelsen av vårt musikalske landskap og fremfor alt, kanskje viktigst, en hyllest til miljøet vi er i. Band vi liker og mennesker som betyr mye for oss.

Magne: Sånn sett har ”Oslo Beat” allerede blitt en suksess iom at Nomber 5’s har lagd låta ”Dancing to the Oslo Beat”.

Christian: Frykter litt at engangslytteren vil mene at skiva vår er veldig ’debut album’ og søkende, men vi er så heldige at vi bestemmer hva ”Oslo Beat” er for noe.

257650274_m


Magne: Det er 40 år siden Velvet og Nico kom ut og knuste de fleste syn på hva man ”kunne” gjøre på en rockeplate. Likevel er det mange som heller vil underholdes framfor å bli…kall det overrasket. Jeg synes det må være lov til å eksperimentere og variere uttrykket sitt uten at man blir tatt for å være sprikende. Vi vet hva vi vil med skiva vår. Vi vet hva vi vil med ’Oslo Beat’….og for meg gir alt på plata mening, og jeg er ikke spesielt glup.

Dorian: ’Accidents Never Happen’ oppstod jo ut av indie-punk bandet ’Sheep’. Hva kan man forvente seg av dere nå?

Magne: Vi har vokst fra en del barnesykdommer kan du si. Vi er mer opptatt av å understreke nyanser.

Christian: Jeg tror mange som ikke likte ’Sheep’ vil tenke annerledes om ’Accidents’, veldig annerledes…

Dorian: Så, hva vil dere være nå?

Magne: En edgy utgave av ’Televison’ med en skrullete måte å bygge opp låter på.

Dorian: Skrullete som i homo?

Magne: …kanskje det Dorian, hva tror du?

Dorian: Du vet hva jeg tror, men uansett, hva er forskjellen på dere og band som er nær dere musikalsk?

Magne: Jeg vet ikke helt…vi har hørt mye musikk og har et for stort felt å hente inspirasjon fra til å følge den samme ”oppskriften” hver gang. Jeg kan ikke fatte at folk for eksempel er hypp på å spille i Stonerrock band. Jeg har ”Sky Valley” jeg og, men jeg liker ”parklife” vel så bra. Vi er ikke et ”dogmeband” Vi liker å ikke være forutsigbare, men samtidig uten å miste fokus på at vi er et ’rockeband’.

257650191_l


Christian: Vi er oss selv og det krever sitt i det landet her.

Dorian: Jeg har aldri prøvd å være meg selv. Alltid følt at det er litt vulgært, men dere spiller jo i band da. Hvorfor gjør dere det egentlig?

Magne: eeeeh, hvorfor skulle vi ikke?

Dorian: Etter å vridd armen litt rundt på et par indiestjerner i den byen her fikk jeg etterhvert fram at dere skal ut av landet?

Magne: Det stemmer det. Hvem sladret? De gutta eier ikke smerteterskel.

Dorian: De hadde trange sorte bukser og converse, jeg går i surr. Men som du sa?

Magne: Jo, vi har jobbet steinhardt I flere år nå uten å få en skikkelig ’buzz’, og vi har for så vidt bare gitt ut en ep så vi kan vel muligens ikke forvente noe mer, men jeg føler at vi har brukt 3 år på å banke på de samme 15 dørene uten at vi har kommet noe særlig lenger. Vi har fått mye bedre respons bla i London enn i Norge stort sett hele veien. Så det har ligget i lufta en stund. Det viktigste for oss er å være i et ’kreativt klima’ og få lov til å bli så bra som vi vil, utvikle oss, og i løpet av disse tre årene er jeg nå arbeidsledig for sjuende gang fordi jeg ikke ønsker å ta jobber som går utover bandet. Det er ingen andre enn oss selv som betaler regningene i forbindelse med bandet og jeg er ikke lenger 20 år. Og da er det to måter kan håndtere det på: sitte på bar og klage eller gjøre noe med det.

I tillegg er det relativt opplagt at iom at jeg synes 9 av 10 ”store” band i Norge er møkkakjedelig, og at de som har booka dem til labeler, giger etc er de som skal booke oss så må jeg innrømme at jeg rett og slett ikke ser noe framtid i å holde på her med den intensiteten som vi holder på med nå så veldig mye lenger. Jeg har ingen tro på at ”Oslo Beat” kommer til å velte norsk musikkindustri og at det plutselig blir slik at alle de bandene jeg synes er bra får oppmerksomhet.

Pr i dag så er det så lite rock ved å spille i dette bandet at det hele blir rocka…hvis du skjønner hva jeg mener?? Rocka som hullete bukser på Carlings….

Dorian: Blir det ikke litt trist å forlate musikkmiljøet i Oslo?

Christian: Jo, det Magne beskriver er bare en del av det. Det er den biten som er slitsom. Resten her er veldig fint. Mange fine venner og mange bra band som prøver å skape noe. Mye større variasjonn enn for 6 år siden, mye større.

Dorian: Noen spesielle favoritter der vil nevne?

Magne & Christian: ’Rumble In Rodhos’, ’Lukestar’, ’hiawata!’, ’Hope I Die Virgin’, ’This Sect’, ’Sally Suicide’, Stereo21, Samuel Jackson 5 og JR Ewing (RIP)

Magne: Jeg vil bare understreke det vi sa I innledningen og poengtere at ’Oslo Beat’ er en ydmyk hyllest til nettopp band som disse….og de vi glemte nå.

Dorian: Ymdmykhet kler dere ikke gutter, prøvd ’Fred Perry’? Uansett, håp for fremtiden?

Christian: Få håper at vi blir så store at vi får personalpris på Garage, eller iallefall Blue Monk el Verkstedet.

Magne: Den dagen Christian får seg jobb på Garage, i baren eller som dj, så veit vi at vi har nådd målet vårt.

Dorian: Takk gutter. Nå la oss danse til ’Oslo Beat’!

Magne & Christian: Vi danser ikke…

Dorian: Skjønner det.

’Accidents Never Happen’ har releasekonsert på Garage Oslo 23 September. Dette er sjansen din til å se dem før de reiser til bedre ting og du må lese om dem i NME. 18.september kommer albumet ’Oslo Beat’. En smak kan du få allerede på myspace siden deres.

Dorian Gay
dg
"don't you wish you colud be dorian gay, just for one day?"
doriangay@furoreiharare.com