Intervju: Rockettothesky, Hove 2007
Når Rockettohesky var halveis ute i settet sitt, så sto det en vakker jente ved siden av meg og gråt. ’Går det bra? Har du vondt noe sted?’, spurte jeg og bukket dypt. ’Følg med på scenen du din dust’, svarte hun. Jeg ble flau, og krykket meg bakover i lokalet. Jenny Hval ble også flau da jeg fortalte at folk var så glad i henne at de gråt. Hadde det bare vært meg....
Det å
skulle intervjue Rockettothesky, blir for meg litt rart.
Jeg kjenner henne jo, fine jenta og fine musikken. Derfor
tenkte jeg at det var likeså greit og ikke ha noen spørsmål
i det hele tatt. Jeg fikk selvfølgelig panikk under
konserten hennes, og skriblet ned noen stikkord på
mobiltelefonen. Rett før jeg mistet den i nærmeste
sølepytt. Men hei, hvor vanskelig kan det være? Det er er
Jenny liksom....
Jeg møtte Jenny og Andreas Paleologos, hennes keybordist,
datamann, designer og svenske etter konserten. Jeg sto og
bondet med en mann i elektrisk rullestol, da de kom litt
overaskende på meg. Jeg kjøpte to buttons av Andreas, mens
Jenny sto og mottok hyllest fra en gjeng festivalfans.
Hadde det bare vært meg....
Etter mye venting, mye bilkjøring, mye prating og venting
igjen, kom vi plutselig til backstagen på Hovescenen. Det
var visst her intervjuet skulle gjøre...eller, samtalen som
jeg velger å kalle det. Vi gikk ned på stranden og satte
oss. Jeg, Jenny, Andreas, Jan Martin Smørdal, hennes
gitarist, keybordist, elektronist osv-mann, og lydmannen
deres. Mens de andre forsøkte å sette ny rekord i
fiskesprett (Jeg valgte å ikke fortelle de at
verdensrekorden var på 36, at steinen må treffe vannet i en
perfekt 28 graders vinkel, og at det funker best i en elv.
Tross alt, noen hemmeligheter må man få ha for seg selv.),
satte jeg i gang praten med Jenny. Men jeg stoppet fort.
Plutselig oppdaget jeg at hele My Chemical Romance vandret
rundt på stranden hvor vi satt. Og ikke nok med det, men
vokalist og emoist, Gerard Way, ble intervjuet av
tulledamen MTV-Charlotte rett bak meg og Jenny.
-Andreas, hvis ikke du tar bilde av meg og Jenny, med disse
to fjollefjantene bak oss nå, så kommer jeg aldri til å
tilgi deg.....!
Andreas knipset i vei, og mitt beste festivalminne er
lagret på microchips for alltid. Takk gud for at vi teller
2007.
-Jeeez, jeg henger med My Chemical Romance, jeg kan skryte
av dette til ca alle jeg kjenner!
-Hvem
er de egentlig, kan ikke du peke de ut? Og kanskje vi ikke
skal si bandnavnet dems, for da skjønner de at vi prater om
dem. Vi kan kalle de......hmm...banan. Ja! Det gjør vi....
-Jenny
da, du vet vel hvem de er, har du ikke sett den
dvd’en som følger med live-skiva dems?
-??
-Heh....ok.
Der har du gitaristen, han krøllefyren der borte. Trommisen
er han ute på brygga...oooog, ja han emoisten bak her er
vokalisten da. Hmm, var det fjorten år jeg var igjen?
-Ah,
da er det oppklart. Banan altså.Bak oss. Her på stranden.
Jeg
skjønner kjapt at jeg har vært mer opptatt av My Chemical
Romance enn Rockettothesky, så jeg forsøker kjapt å ro meg
inn igjen, mens resten av bandet hennes forsvinner for å få
seg litt mat. En liten celebrety-fact her må være at bilen
til Rockettothesky på denne turen, det er en Mitshubishi
Grandis. Hahah, ah, hmm...jajaja....jeeez...banan.
-Så Jenny. Er dere blitt et band nå? Du var jo så opptatt
at vi skulle gjøre intervjuet med hele bandet, selvom de
har stukket av nå selvfølgelig.
-Ja
vi er jo et band når vi spiller konserter. Andreas og
Jan-Martin har veldig mye og si for hvordan vi høres ut
live, så det blir feil å kalle meg for et soloprosjekt da.
Mange av låtene vi spiller live og som er på platen, høres
jo helt annereldes ut nå. Så Rockettothesky er et band nå
ja.
-Men det
er fortsatt du som lager låtene alene og greiergreier?
-Joda,
det er jo det. Du kan si det sånn at i studio, da er det
jeg som er Rockettothesky alene, men når vi reiser ut for å
spille, da er Rockettothesky et band. Men det er jo i
studio låtene blir til, så i utgangspunktet er det jo jeg
som er Rockettothesky....kanskje vi skal kalle oss noe
annet når vi spiller live? Mmmmnei.
-Jeg vil
bli med i Rockettothesky.....
Gerard Way gir MTV-Charlotte (som forresten er kjæreste med
120 Days-Ådne) et kyss på kinnet og trekker seg tilbake for
å gjøre seg klar til emo-festen senere på kvelden. Jeg
drikker litt blå farris og taster febrilskt på telefonen
min...
-Sorry ass Jenny, jeg skriver ikke meldinger her, jeg bare
noterer det du sier. Jeg tenkte at dette liksom skulle være
en sånn casual samtale, og at jeg skulle være cool og
greier, men jeg glemmer alt allerede. Må notere vet du...
-Skal
du kanskje låne litt papir? Og hva med en penn?
-Åh, har
du? Skjønner at jeg ikke slår deg som den mest
profesjonelle her. Men jeg er det altså!
-Du
kan få dette her, da får du med første delen av set-listen
vår i dag også.
-Oj,
kult. Kanskje jeg kan selge det på Ebay om noen måneder?
-Eh,
tror ikke det.
-Vel.
Jeg prøver uansett.
-Men du er jo så talentfull Jenny...
-Å
slutt a’.
-Kan jo
ikke det, du er jo den jeg ser mest opp til etter moren
min. Men, du lager jo ikke bare musikk, du skriver jo en
del også. Ikke sant?
-Joda,
det er blitt en del skriving i det siste også. Jeg skriver
for Klassekampen blant annet. En gang i uken så skriver jeg
om musikk jeg liker. Ganske deilig å bare kunne skrive om
musikk man liker, litt sånn som dere.
-Ja, så
du kaller deg musikkjournalist nå?
-Nei
absolutt ikke, det får det være dere som kaller dere selv.
-Ja vi
liker jo det. Men når det skal være sagt, og det har
forsåvidt vært debatert opp i mente det siste halvåret, så
er norsk musikkjournalistikk utrolig døll og ufarlig. Ikke
det at vi er så farlige vi da...
-Jeg
er kanskje litt enig i allefall. Norske msuikk journalister
er veldig interesserte i å sette folk i bås, man skal
alltid sammenligne med noen.Jeg tror ikke det var en
journalist som ikke spurte meg om hvordan det var å
debutere i jente-året 2006. Skjønner du? Noen jenter gir ut
skiver, og plutselig så skal liksom det være en rød tråd i
alle skivene deres? Tror ikke det... Og ternigkast? Der må
da Norge være det eneste landet i verden som bruker de..
- Åh, så
deilig å høre. Kunne noen bare avskaffet de derre
terningkastene, det er jo kun yatzy uansett...sekser her,
firer der, treer der igjen, hva...? Terningkast fem? Men
tilbake til det vi snakket om. For du har studert i
Australia i noen år ikke sant?
-Jo.
-Og der
studerte du skrivekunst eller en slik finurlig term, gjorde
du ikke?
-Jo,
kall det gjerne skrivekunst.
-Men hva
er du liker best å gjøre? Skrive eller spille?
-Ojoj,
det er en fin linje det der. Skrivingen min er jo et
hele-tiden-prosjekt, som man aldri blir ferdig med. Mens
musikk, er noe jeg går målrettet inn for å fullføre når jeg
først holder på med det. Men jeg tror jeg likestiller de to
her og nå.
-Coolio!
Jeg roper bryskt på mannen med farrisen, og kommanderer han
til å hente en øl til meg denne gangen. Han er hyggelig som
bare det, og sier at han er tilbake om et sekund. Han
kommer løpende tilbake med en farris. ’Bare øl med
band-bong’, jeg mumler et takk, og ser etter
MTV-Charlotte....
-Vel, akkurat nå så kan jeg det, med alle spillejobbene i sommer, og mye radiospilling, så går det jo rundt. Jeg får betalt husleia, og får meg litt mat i ny og ne også.
-Så du savner ikke den fantastiske jobben på Platekompaniet? Hæ? Det gjør du vel? Alle de flotte menneskene jo.....
-Joda, selvfølgelig savner jeg gamlejobben min innimellom, savner å høre på Shakira og den gjengen der vet du. Men jeg har jo ikke sagt opp helt da, så man vet aldri.
-Ah, jeg krysser fingrene for at musikkarrieren din går rett vest, og at du kommer tilbake....eller nei, det blir jo litt feil da...heh....
-Jeg må innrømme det at jeg liker å leve av musikken min, det gir meg en slags tilfredstillelse.
-Men du er jo student også?
-Jeg tar vel noen fag her, og noen fag der....akkurat nå tar jeg litteraur vitenskap og skal begynne på master. Men jeg er ikke helt fornøyd med Blindern jeg...
-Wooooord!
-Jeg er forsåvidt ikke så veldig fornøyd med student-Jenny heller, skulle gjerne studert mer, men, jeg skulle gjerne spilt mer også, så da er vi like langt egentlig.
-Pheew, nå ble det mye skolesnakk her, merket at minnene fra ungdomskolen ramlet over meg igjen. La oss heller snakke om dette bandet ditt igjen. Hvordan traff du disse gutta her egentlig? Trodde du var redd for gutter jeg?
-Det var litt tilfeldig det der egentlig, Jan-Martin er kjæreste med en av de eldste venninnene mine, så vi ble kjent gjennom henne egentlig, og han er jo veldig flink da..
-..og svensken da? Andreas.
-Han er ikke svensk faktisk, han er gresk?
-Greker?!? I Rockettothesky? Woow...da kan dere turnere på Kos og Kreta og sånn, fy flatern så fett!
-Eh, ok. Du kan vel kanskje si at han er svensk-gresk da, halvt halvt liksom.
-Har disse spilt i noen andre band vi har hørt om eller? Seigmen eller Lambretta kanskje?
-Ikke akkurat nei, Andreas har faktisk aldri spilt i band før. Han har faktisk lært seg å spille musikk ved høre på dataspill....
-Hva? Hvordan gjør man det?
-Det må du spørre han om, men han kan takke nintendo for veldig mye..
-Men hvor ble det av han da?
-Gikk for å spise tror jeg, du treffer han igjen, slapp av.
-Jammen, jammen....ok da.
Det begynner å bli litt kjøligere, Jenny hutrer seg litt og jeg tar på de coole solbrillene. Sola er borte for lengst.
-Dere spilte en del nye låter idag, jeg er såpass fan at jeg tror jeg telte tre stykker? Stemmer det.
-Neei, jeg tror det var fire, som ikke på plata altså, nei, fem var det...
Ah, kanskje det var etter at jeg krøp meg ut av teltet i skam. Men du, blir det noe ny skive? Har du noe på gang eller noe sånt?
-Nei ikke noe konkret, men jeg håper å komme igang til høsten. Håååper altså, ikke noe er sikkert i det hele tatt.
-På samme plateselskap?
-Ja, hvorfor ikke. Jeg er kjempefornøyd med Trust Me Records, og jeg tror ikke jeg vil være på noe større label egentlig. Jeg har det så bra på Trust Me, på et større label mister man liksom litt oversikten. Det blir nesten som å gi ut plate på Lånekassen. Oj, tenk det, gi ut plate på Lånekassen...det hadde vært noe det, nei fysj.....
-Ja, for da hadde jeg i allefall vært med å finansiere den...haha.
Skyene begynner å trekke seg sammen, og minnene fra de tidligere dagene strømmer på. Men det ser ut som om vi klarer oss uten regn denne dagen. Jenny er mest bekymret for høyvann, og samtalen trekker seg mot slutten.
-Jenny, jeg har et spørsmål som jeg har hatt lyst til å spørre alle artistene som jeg har snakket med, men som jeg ikke har tørt...
-Kom igjen...
-Eeeeh....hva......er favorittfargen din?
-Tror det er blå jeg
-Wow, det er min også, kult. Og favoritttallet da?
-Det er seks.
-Fniiiisss....thihihi...
-Altså uten x, men med ks da.
-Åh....
-Kanskje jeg skal begynne å lage musikk i sekstakt? Det hadde vært noe.
-Ok, jeg skjønner at dette begynner å renne ut, skal vi kanskje bare trekke oppover.
-Høres ut som en fin ide. Takk for praten.
-Sjøl takk, det var hyggelig.
-...og favorittdyret mitt er valp....eller sjiraff.
Slim Jim Dean