Intervju med Sigh & Explode
Et av mine nye favorittband her i byen er Sigh & Explode. De ga oss en super konsert på Spasibar på Musikkens dag, heldigvis før de verste problemene startet på scenen. Takk og lov sier nå jeg.
Jeg tok med meg Dorian Gay (for anledningen som fotograf) for og ta en prat med Aleksander, Kai Arne, Philip, Tobias og Tore Kristian før de skulle varme opp for selveste Blood Brothers.
Kate Moshpitt: Jøsseball, karer. Blood Brothers a gitt! Gartulerer så meget.
Sigh & Explode: Takk skal du ha. Det er absolutt store greier det, litt sånn at vi ikke helt trodde på det før vi sto på soundcheck.
KM: De kan kalles inspirasjonskilde eller?
S&E: Så klart. Og du skjønner vel at vi gleder oss stort?
KM: Jepp.
Vi satte oss ned på Paragrafen, jeg slapp faktisk inn UTEN å få en saftig på trynet av en brei tulling. Alle var litt sultne, så vi begynte jo selvsagt med øl og irish coffee. Vi fikk beskjed av den ganske så snurte servitrisen, at det ville ta tre kvarter (minst) før vi fikk noe mat. Men Tobias beroliget alle med at det fantes en svær bolle chips backstage.
KM: Men, kamerader, hvor lenge har dere spilt sammen som Sigh & Explode egentlig?
S&E: Tja, la oss se.... er vel september 2006. Diverse andre prosjekter før det. Noen av oss har også andre prosjekter på gang som Evergary og Tsunami.
KM: Hæ? Ikke lenger? Ting har jo tydeligvis gått megakjapt?
S&E: Ja, fort og godt.
KM: Og mine kilder sier at det allerede er spilt inn en EP også?
S&E: Du hører riktig, vi håper å få gitt den ut snart.
(Kate Moshpitt har selvfølgelig fått høre den, og den er excellent,)
KM: Veit det er litt kjedelig spørsmål, men må jo spørre, Forruten nevnte Blood Brothers, korsen musikk er dere inspirert av?
S&E: En god blanding må vi si. Alt fra hardcore til 70’s rock egentlig. Andre sjangre dukker opp underveis og smyger seg inn også.
KM: Hører dere på for tida a?
S&E: Av band må vi jo nevne Snôras, JR Ewing, Accidents Never Happen, Rumble In Rhodos, Odd Børretzen og Silence The Foe av de norske vi liker veldig godt. Men blant utenlandske kan det like gjerne gå i Pink Floyd (litt Pink Floyd blit det sagt), Dire Straits, og Dixie Chicks. Faktisk.
KM: Men, gutta, hvis dere måtte velge en effekt på scenen? Såpebobler eller pyro?
S&E: Helt klart såpebobler, mann.
KM: Yndlingsfarge da? Sånn individuelt?
S&E: Rød. Rød. Rød. Rosa. Lyseblå. Litt som en pose Scittles uten de gule.
S&E: Men, hvis vi skal rekke denne konserten må egentlig stikke snart. Ikke at det ikke har vært hyggelig.
KM: Skjønner, men kan vi ta et bilde utafor? Dere veit... Album og greier?
S&E: Du mener den Pony-dagboka? Klart!
Det knipses, og gutta får litt dårlig tid. Men de må gå, som et band må på vei til konsert (rart det du...). Vi ønsker dem lykke til, og vinker pent. Dorian og jeg tar oss en Fernet på Hells Kitchen, begynner å få dårlig tid vi også egentig.
Nå må det nevnes at Sigh & Explode holdt en sinnsykt
fet konsert på John Dee den kvelden. Og en minst like bra
på Garage 24. Juni som support for Sons of Saturn. Se opp
for neste gig som er allerede 7. August på Subscene på
Øyafestivalens klubbdag. Gled dere.
Kate Moshpitt