My Morning Jacket – Evil Urges
”Fy faen, du er morsom. Jeg elsker deg! Skal jeg suge deg? Faen, din jævla drittsekk, du er akkurat som alle de andre. Jeg hater deg!”
Akkurat som Wilco, så har My Morning Jacket gått fra å være et forholdsvis streit alt-country-band til å bli en av de mest spennende og nyskapende gruppene i dagens musikkverden. Forrige skive ”Z” var muligens det lengste steget fremover og på ”Evil Urges” tar de enda et par, - i vidt forskjellige retninger. Basisen er fortsatt sørstatsrock og variasjoner av country, men i smeltedigelen har de denne gangen lagt til noen doser psykedelia, funk og prog i tillegg. Og så har de fjernet 90 % av klangen som tidligere har ligget så tungt over vokalen til Jim James, - her får han blant annet lov til å synge en uvant falsett på åpnings- og tittellåta. En falsett som når atmosfæriske høyder på tredjelåta ”Highly Suspicious”, så frekk at man nesten skulle tro Prince hadde tatt turen innom studio.
Det er med andre ord veldig mye som skjer her, og plata ender opp med å sprike veldig. Ikke nødvendigvis i kvalitet, for det er en mengde fete låter her. Men helhetsfølelsen av skiva har forsvunnet litt i den enorme kreative friheten bandet har tatt seg. Der ”Z” hadde en slags rød tråd, så får man litt mix-tape-følelse av ”Evil Urges”. Jeg er rett og slett litt ambivalent til dette albumet, for selv om det er ufokusert så ender jeg likevel opp med å kose meg. Jeg klarer bare ikke helt å bestemme meg for om jeg elsker det eller ikke.
Nesten som Lena fra Døden på Oslo S.
Johan Rogge Loennecken