Atmosphere – When Life Gives You Lemons, You Paint That Shit Gold
Jeg kan bare drømme om å høres så kul ut. Jeg vet jeg later som om jeg gjør det, men innerst inne så vet alle at jeg bare er en kjiping. Å flyte som Atmosphere er en science, og det burde vært en lov.
’When Life Gives You Lemons…’ er skive nummer seks fra Slug og Ant, som de kaller seg. Jeg digger at de har kallenavn, eller stage names om du vil. Tenk deg om alle hadde det. Da skulle jeg ha hett Pete Poverty. Det har jeg vel allerede gjort en gang også… Aahh, herlige tider.
Et Hip-Hop-album skal vel først og fremst være tøft og kult. Det er vel i hvert fall det inntrykket mange sitter med. Men Atmosphere har nå lagd en skive som er akkurat sånn jeg mener det burde høres ut. Melodiøst og, ja, flytende. Eller ’flow’ som det også heter. Hell yeah. Beatsa er alt fra tøffe til fine. Pent gitarspill til fet bass. Disse gutta har ikke bomma på noe her.
’You’re never gonna let him in your home, I can smell his breath on this microphone, Your lips tastes like his dick, I can always tell when his been in your whip, you’re just one of a million, trick, now get your ass outside and go talk to your pimp’
’Skinny’ viser hvor fete tekster de kan skrive. Sangen handler om sigaretten, ’The skinny white pimp’, get it? Herlig. Jeg koser meg gjennom denne skiva, og jeg kan ikke forstå at jeg gikk glipp av konserten de hadde i Oslo. Det er bare flaut.
Sanger som ’Puppets’, ’Dreamer’ og ’Guarantees’ er selvskrevne topplåter, men det er ikke rettferdig å bare plukke ut de. Alle sangene fortjener å bli nevnt som høydepunkter. Og jeg tar ikke i nå altså. Tekstene må jeg trekke frem som det beste på denne skiva. En storyteller fra en annen verden. Bare ren nytelse hele veien.
Spis en sitron, og mal denne skiva i gull.
Petter Milde