Puma - Discotheque Bitpunching
’Discotheque Bitpunching’ av Puma er ikke noe du spiller for bestemorra di. Ikke for din bestevenn heller, for den saks skyld.
For Puma er ikke for alle. Men de er for noen. Og for de noen som er inn i dette landskapet med støy, jazz og impro, de kommer til å elske denne skiva.
Selv så blei jeg litt redd i starten. Åpningslåta ”Gunmetal” tar litt luven av en sliten kar som nettop har slengt seg ned i sofaen for å høre musikk. Buldrebass, litt diverse soniske nakkesleng og en trommeslager som slingrer taktfast ut av valsen, er ikke akkurat Miles Davis på sitt vakreste. Men det er Puma på sitt vakreste, og etter litt så gikk jeg med nakkekrage jeg også.
”Resister/Reciever” er nesten like brutal som Converge på sitt villeste, mens ”Sub Rosa” minner mer om noe som kunne vært laget nede i kjellern til Fritzl. Det spenner over det meste her, fra det brutale, til det skumle, til det merkelige. Så det er virkelig noe for mange her. Men som sagt, ikke alle.
Andreas Milde