SNØRAS: Heart Of Weakness
Jeg, Slim Jim Dean, drev hvileløst rundt i Oslos gater, jeg hadde inget mål med hvor jeg gikk hen, jeg måtte bare finne meningen med denne byen. Jeg led ikke av sult, jeg var nok mere tørst, men akkurat der og da betød det ingenting. Det var lenge siden vi i furore-redaksjonen hadde funnet noe nytt og spennende og skrive om, og når JR Ewing, ett av norges beste band, bestemmer seg for å gi seg, er det da noe vits å være band i Oslo? Norge? Verden? Hei, nå tar jeg meg sammen, skal ikke bli helt emo heller (selvom jeg er det, selvfølgelig!). Jeg var på søken etter noe nytt, jeg trodde ikke jeg skulle finne noe, men herregud jeg fant. Jeg fant, og jeg ble sint, på en bra måte.
Etter å hørt en demo for nesten ett års tid siden, visste jeg at han hadde noe på gang, noe som kom til å bli jævlig bra. Men etter dette så hørte jeg ikke så mye mer til prosjektet til Yngve i fra Lukestar. Kanskje ga han opp? Satset kun på Lukestar? Sluttet å like bra musikk? Men, der hvor furore-redaksjonen sitter mest rundt å henger og gjør fint lite med livene sine, så har Yngve sittet i diverse mørke kjellere å finpusset det som lett kan bli en av årets store overaskelser, Snøras. Og plutselig, så har jeg fått troen tilbake.
Det er farlig å nevne JR Ewing i forbindelse med nye norske hardcoreband, de pleier å bli litt fornærmet, som om ikke de klarer å lage noe orginalt liksom. Men faen eller, JR Ewing har inspirert alle band i Norge som har noe å komme med, har de ikke. De som ikke ser opp til de gutta der, kan strengt tatt gå å gre seg.
Eneste umiddelbare linken her, er at trommisen i JR også spiller trommer på ”Heart of Weakness”. Og har du fått den desidert beste trommisen i Norge med på laget ditt, så er du faen meg langt på vei.
Dorian og undertegnede har vært litt i tvil om ett nytt hardcoreband er det Oslo trenger akkurat nå. Det går fort litt inflasjon i den sjangeren der. Men etter å ha hørt Snøras, er jeg ikke lenger i tvil, det er akkurat det Oslo trenger. Ett friskt pust som kommer ut ifra ingensteds. Deilig. Dejlig. Skönt!
Det som Slim Jim merker seg aller mest med ”Heart of Weakness”, er alle de fantastiske riffene. Yngve riffer seg gjennom en dødcatchy-popverden, mens trommisen lager en vegg med hardcore bak. Det er så deilig at jeg ikke klarer å la være å danse til den nyankomne Oslo-beaten. Jeg danser lett hele natta om ikke noen stopper meg. Nå pleier jeg selvfølgelig å bli stoppet, for jeg danser som en hest i parringstida, men hva gjør man ikke når man ikke har kontroll over kroppen sin? That’s right.....
Eneste jeg har å utsette på her, er at vokalen kunne med letthet ha vært litt mer variert enn den er her. Men da er jeg pirkete og gammel, og det er jeg strengt tatt ikke til vanlig. Ofte forsåvidt, men ikke alltid. Vokalen kjører mye på det samme giret, men gir du ut en så fin skive som Snøras har gjort her, så blir du tilgitt fortere enn du rekker å si Lukestar.
”Exit, exit”, ”the Weakness”, ”Fall If You Want To Fall”, ”Dear Leona….tror egentlig ikke at jeg skal nevne flere låter, det hadde bare blitt for mange. Kjøp skiva fort som faen, og velg deg dine egne favoritter. Du finner garantert flere!
Check out the boys in the band, right here: www.myspace.com/snoras
He’s not mean, he’s…
Slim Jim Dean
slimjimdean@furoreiharare.com