Malcom Middleton - Sleight Of Hand
Malcolm Middleton blir bare gladere og gladere han. Og det kan man kanskje forstå etter alle disse åra i Arab Strap.
Arab Strap var et utrolig flott band, men låtene deres var til tider så deprimerende at jeg kunne begynne å grine bare ved å tenke på de. Jeg fikk noen ganger dårlig samvittighet fordi jeg var glad. Jøsseball. Når det ble klart at begge to skulle begynne å gi ut soloskiver, fryktet jeg noen mørke år framover. Men heldigvis er Malcolm Middleton en glad laks.
Eller, det er han vel absolutt ikke, men han er i hvert fall den Arab Strappen med mest teft for melodier. Noe som virkelig kommer fram på ’Sleight Of Hand’.
Jeg har ikke fulgt så veldig med på det Malcolm Middleton, eller Aidan Moffat (han andre i Arab Strap Red.Anm.) for den saks skyld, har gjort siden Arab Strap ble oppløst, så når jeg kikket innom hjemmesiden til Malcolm ble jeg ganske overrasket. Han blogget og var glad liksom. Hvor blei det av den derre kutt-av-meg-hodet-og-trekk-det-ned-i-dass holdningen? Borte vekk….
På ’Sleight Og Hand’ har han laget noen av de flotteste melodiene jeg har hørt så langt i år. Og da gjør det ikke noe at tekstene fortsatt handler om tapt kjærlighet og generell misnøye. Hør bare på åpningslåten, ”Week Off”, a. Hvis du ikke smiler og danser under den låta, eier du ikke ryggrad. Bokstavelig talt da selvfølgelig.
Den andre låta som kommer til å følge meg gjennom året er ”Follow Robin Down”. Sing-a-long-galore. Ta fram kastanjettene og pinataen, det er fredagskveld. Ok, teksten er deprimerende, seff, men mannen har melodiene. Åh de deilige melodiene.
Her og der blir det litt deppigt igjen, som for eksempel på den sju minutter lange ”Love Comes In Waves”. Men her kommer han igjen tilbake med den flotte ”Marguarita Red”. Og den herlige flotte skotske akksenten da.
Årets sommerplate så langt, og det snør ute.
Andreas Milde