Rumble In Rhodos - Intentions
Rumble In Rhodos, Follos stolthet, er tilbake med nytt plateselskap i ryggen, ny sound i lomma og nye fantastiske låter på teip. ’Intentions’ er en maktdemonstrasjon, fra start til slutt.
Det er lenge siden vi har hørt noe fra Rumble In Rhodos nå. Etter massiv turnering, både gjennom Zoom-turneen og reiser rundt omkring i Europa og utallige festivaler, og veldig oppmuntrende omtaler av debutskiva, så kan man nesten skjønne at de var hypp på litt fritid også. Bare sitte hjemme å leke med bilbane og trekke kaniner opp av hatten, bare være seg selv.
Men når man setter seg forran spilleren å hører på ’Intensions’ så skjønner man at disse gutta ikke har slappet av i det hele tatt. De har bodd i øvingslokalet de. De har prøvd ut nye saker, de har dratt ideene lenger, og de har finpusset det vi kjenner som Rumble In Rhodos.
For det første hører skiva helt utrolig bra ut, og når man ser at de flyttet inn i Athletic Sound i Halden i fire uker, så skjønner man kanskje hvorfor også. Og når først produksjonen sitter så jævlig bra, og låtene i tillegg gir meg frysninger på ryggen og gjør at jeg er farlig nær ved å rive av meg skjorta, rope så høyt jeg kan og stupe kråke over nærmeste fotgjengerovergang på rød mann. Da føler jeg nesten at jobben er gjort her. I hvert fall for min del.
Herregud, også på rød mann da….
Nå skal jeg ikke skryte på dem et helt nytt sound, noe som jeg forsøkte å gjøre i ingressen her. Mye av æren skal selvfølgelig tekninkerene ha, men låtmaterialet har også blitt mer komplekst, samtidig som det er mye mer melodiøst. Det at vokalist Thomas synger mer enn han skriker denne gangen, teller jo også positivt i mine ører. Også det at flere har bidratt i låtskrivingen kan ha bidratt til at Rumble In Rhodos nå kan nå ut til mange flere enn den gjengse GarageOslo-dranker.
Det at du får åtte låter på til sammen førti minutter, og det at du blir tatt med både hit og dit i løpet av en låt, kan tyde på at gutta prøver å tøffe seg med å spille prog. Men det går aldri så langt. Gudskjelov. Var det noen av dere som så den femten minutter lange bassoloen(!) til han duden i Mars Volta den gangen. Trodde jeg skulle dævve av døllhet. På ’Intensions’ er det kun pur ekstase som kommer til å ta livet av meg.
Låter som kommer til å runge utover Oslo i sommer, må det være fra diverse vorspiel, fra grilling i Sofienbergparken eller Frognerparken, må det være fra stereoen inne på Platekompaniet eller Tigersjappa, eller fra iPodden til samtilge Furoreskribentene, er ”Flavoured Envy”, ”Harpoon Etiquette”, den fantastiske ”Cinematic Sweeps” og ”Conducting Electricity”. Og sikkert flere også.
Kall det gjerne No-Wave, kall det Hardcore, kall det punk. Jeg nøyer meg med å si at dette morro og vakkert. Men hva betyr egentlig de låttitlene? Men så har ikke jeg gått på skole på mange år da….
Andreas Milde
I salg fra 28.april