Frightened Rabbit – The Midnight Organ Fight
Selvmedlidenhet. Et fantastisk konsept, og da særlig i musikkens verden. Du kan liksom aldri tråkke feil. Bruker du selvmedlidenheten neddempet og elegant er du garantert å fremstå som interessant og poetisk. Og smeller du på med alt på en gang, så gjør det deg ofte minst like spennende. Vinn – vinn.
Skotske Frightened Rabbits første langspiller falller ganske fint inn i sistnevnte kategori. Å høre på ”The Midnight Organ Fight” trekker tankene mine mot Mountain Goats, både når det gjelder de überpersonlige tekstene, men også når jeg hører musikken. Som Mountain Goats smelles låtene frem med taktfaste knyttneveslag, - mangel på instrumenter tas igjen med knallhard tromming (”I Feel Better”) og frenetisk gitarspilling (”The Modern Leper”). Og ordene slår deg i mellomgulvet også, som for eksempel i sistnevnte ”The Modern Leper”;
”A cripple walk amongst you all
You tired human beings
He’s got all the things a cripple needs
Not working arms and legs
…
You must be a masochist
to love a modern leper on his last leg”
Noen vil mene det blir litt too much. Andre (som f.eks. meg) synes det er deilig direkte og ukomplisert.
Alt dette blandes inn i enkle, fengende melodier som gjør denne skiva til en ganske så mektig opplevelse. Åpningslåta ”The Modern Leper” setter standarden, mens de resterende tretten låtene jobber knallhardt for å nå opp. Noen vil muligens si at man bør være deprimert, trist eller selvmedlidende for å høre på denne plata. Men sola skinner, livet er ganske sweet, og likevel elsker jeg dette albumet. Det blir jo litt som å si at man må sitte i bur for å ha glede av et besøk i dyrehagen. Og det er jo ikke riktig.
Snarere tvert imot…
Johan Rogge Loennecken