Fuck Buttons - Street Horrrsing
Fuck Buttons er et av mange band som klatrer på stigen ved hjelp av Pitchfokmedia.com. Kanskje jeg blir hipp hvis jeg lager jungellyder og spille på kopper og kar jeg også?
Når en Pitchfork har funnet en ny plate som de kårer til ’best new music’, så begynner jeg å skjønne hva jeg får. Merkelige ting som min gamle barndomsvenn Ståle og bestemoren min aldri ville funnet på å høre på. Jo merkeligere, jo bedre. Det er tydeligvis malen til Pitchfork. Jeg tror furoreiharare gir seg som kred-blogg fra og med nå, vi går tilbake til å være musikkblogg igjen.
For all del jeg liker det merkelige jeg altså. Elsker det til tider også. Støy meg i øret, og jeg kommer i din venstre hånd. Hvis du ønsker det selvfølgelig. Og Fuck Buttons støyer, men de kommer ikke helt opp til toppen. Jeg sjekker alltid ut banda som blir hypet forskjellige steder på nettet, men man skjønner kjapt hvem som bryr seg mer om det å være først, og hvem som bryr seg om god musikk.
Fuck Buttons har en kul greie gående. Før så var de tydeligvis langt inne i Black Dice-landskapet, altså lage lyder med så lite struktur som mulig. Men nå har de fått litt flere rammer i studioet, og dratt inn enda flere pop-elementer. Åpningsporet ”Sweet Love For Planet Earth” er en ni minutter lang elektropopsyretrip, og det er også det beste sporet på skiva. Det dabber litt av ettervhert, med mye lyder som ikke gir meg noen ting, og et litt teit forsøk på å lage kul vokal, men som kun ender opp med å høres ut som Eric Cartman rusa på distortion.
En helt ok skive, som jeg kommer til å komme tilbake til igjen, men den revolusjonerer ingenting. Jeg kan også sette mopeden min på tomgang i tjue minutter, mens jeg spiller kazoo og potetskreller, kalle det for ”King Moppo Climbs Mountain Androburger”, og kalle det en låt. Men jeg liker ikke å lure folk, så jeg kaller det heller en spade.
Hør på annenhver låt, da blir du glad. Men litt synd at skiva bare har seks låter....
Fuck Buttons, fuck deg og fuck meg. Snart er sommeren her.
Andreas Milde