Kelley Stoltz - Circular Sounds
Sub Pop/Tuba
Kelley Stoltz er et sånn navn som alltid har vært der, ute i periferien et sted, som jeg har hatt lyst til å sjekke ut, men som jeg aldri har kommet til. Hver gang jeg har hørt snakk om han, så har det vært i positive ordelag, ofte har ord som melodiøs, lo-fi og indie også blitt brukt. Ord som virker ganske så appellerende på meg, så det er vel egentlig bare latskap som har gjort at jeg ikke har fått sjekket han ut enda.
Nå sitter jeg derimot her, med en fersk kopi av hans seneste album, Circular Sounds, i spilleren og førsteinntrykket er ikke særlig bra. Det er riktignok melodiøst dette her, men ikke er det indie og ikke er det lo-fi. Det trenger ikke være så ille det da, problemet er bare at jeg blir servert noe annet enn jeg hadde forventet meg. Så da må jeg bruke litt tid på å omstille hjerne og hjerte, for så å angripe albumet på nytt.
Når det har snurret et par runder så blir albumet bare bedre og bedre. Stoltz har et godt grep om melodier, av typen som kanskje ikke er så slående, men som kommer snikende og setter seg fast under hjernebarken. Det er ingen låter på dette albumet som er utpregede hits, men til gjengjeld er det plenty av sånne trivelige, sommerlige låter, av typen du kan forestille deg bli spilt på en veranda, i en hammock, i Georgia en sen og varm sommerkveld.
Det er kanskje her det begynner å butte litt i mot igjen. For det blir aldri noe mer enn trivelig det her, og trivelig kan jo være ganske tarvelig. Det finnes så mange plater der ute som er trivelige, men som ikke når helt opp, og jeg er så lei, jeg vil ha noe som engasjerer, som tar tak i meg og gir meg den deilige følelsen av å ha oppdaget noe stort. Kanskje jeg er kravstor, det er mulig det. Kelley Stoltz fortjener egentlig skryt, han har tross alt snekret sammen et veldig fint garage-psych-pop-album.
Jeg sutrer for mye, det er et faktum. Nei, jeg setter meg i sola og hører på Circular Sounds en gang til.
Håvard Ringen