Inga Juuso – Váimmu Ivnnit/Patterns Of The Heart
Jaja, så var turen kommet til samisk musikk. Meget mulig en sjanger ingen av oss har beveget seg inn i, bortsett fra reprisene av ’Samegutten Ante’ da vi var små og Mari Boine. Ønsk velkommen til Inga Juuso med gjeng.
Da denne plata dumpet ned i postkassa trodde jeg først og fremst jeg ville ha problemer med å lytte til den på grunn av språket. Ingen i min nærmeste omgangskrets kan et kvekk samisk, selv om jeg hadde en ungdomskjæreste som var en åttendedel samisk.
Joik er en av dette landets eldste former for kunst og vi har nok alle hørt litt joik, men ikke særlig mye. Mari Boine har de siste tiårene vært ambassadør for sjangeren også utenfor landets grenser. Inga Juuso har en ganske annerledes type stemme, men likevel en stemme som markerer seg. Bandet hennes gir sangen et fullstendig kunstnerisk uttrykk og moderne elektroniske virkemidler får dette til å virke både moderne og mystisk samtidig som tradisjonene holdes ved like. Vil spesielt trekke fram Roger Ludvigsen (gitar) og Peter Baden (elektronikk og perkusjon) som sterke bidragsytere til at dette fungerer veldig godt. Inga Juuso har en stemme som er sterk, sår og meget spesiell. Skulle ønske jeg visste hva det hele handlet om, men noen ganger er det godt å ikke vite. Det er ålreit når man prøver å tenke på det selv ut fra musikken du hører.
Og sannelig fikk jeg ikke mine personlige favoritter også. ’Nils Juhán’, ’Lásse Biret’, ’Váimmu Ivnnit’ (fet gitar!) og ’Silkeárpput’ (betyr silketråder på bokmål).
Hvis all framtidig moderne samisk musikk høres ut som dette skal jeg virkelig begynne å utvide min horisont og platesamling. Også føler man seg så sykt kulturell også. Og det, det er jo alltid kult.
Erick Ellectrick