Pacific! - Reverie
Norge blir ofte hauset opp som den nye fremmadstormende elektronikanasjonen. Men hva med Sverige da?
Greit nok vi har Kim Hiorthøy, Lindstrøm og DiskJokke, kule dudes alle de tre. Men man kan ikke kimse av at Sverige har Studio, The Fields og nå Pacific heller (Glemte du ikke Basshunter nå? Red.Anm.).
Det er noe litt cheesy over Pacific, litt sånn som når du ber en dame på date, og du stiller opp i hvit dress og hjerteformet konfekt under armen. Men når skiva er ferdig så sitter du alltid igjen med følelsen av du fikk med deg dama hjem. Og da er jo skiva strengt tatt perfekt da.
Der hvor de norske elektrohodene først og fremst er coole og trendy, så lener svenskene seg tilbake og er mer breezy og avslappet. Både ’Yearbook 1’ med Studio fra i fjor, og ’Reverie’ med Pacific er det perfekte soundtracket til en dag på stranden.
Og da er det kanskje ikke helt tilfeldig at det største idolet til begge gutta i Pacific da er Dennis Wilson fra Beach Boys. Kanskje den minst kjente av de tre Wilson-brødrene, men han var faktisk den eneste Beach Boyen som kunne surfe. Og Pacific sin første singen, ”Sunset Blvd”, er en ren hyllest til godeste Dennis. Som ironisk nok, døde i en tragisk drukningsulykke i 1983. Og hvis jeg skal fortsette med Dennis Wilson assosiasjonene her, så har Pacific veldig løst tatt navnet sitt fra hans eneste soloskive, hans hyllest til havet, den fantastiske ’Pacific Ocean Blue’.
Jeg blander meg pina coladas, setter på meg solhatten og synger med. ”Number One” er jo virkelig Beach Boys med en frekk groove over de hele. ”Hot Lips” sender meg litt tilbake til den franske elektrorevolusjonen på slutten av nittitallet, mens ”Love Isn’t Always On Time” er en liten Eric Clapton-ballade med bølgeskvulp og solnedgang i bakgrunnen. Hei. Jeg sa jo at det var cheezy. Men husk, du får dama til slutt.
Med låttitler som ”Poolside Bungalow”, Villanova Sunset” og ”Sunsrise” så gjør Pacific det klart for sommeren allerede nå. Akkurat det jeg trenger.
Andreas Milde