Laconic Zero - Tribeca
Når jeg vokste opp, så var jeg aldri særlig interessert i Nintendo, eller tv-spill generelt. Hva skulle det være godt for liksom. Trond Harald Jensen aka Laconic Zero, har tydeligvis hatt litt mer interesse for disse maskinene enn jeg hadde. Han har skjønt hva det skulle være godt for.
Laconic Zero har på en måte funnet en gyllen middelvei. Der hvor Next Life blir litt for masete og slitsomt, klarer han å finne en balanse mellom spennende og interessant, og det voldsomme støyelementet. Jeg vet at tv-spill og støy, kan høres voldsomt ut. Og det er det egentlig også, i hvert fall i lengden. Det skal mye til å sitte på en fest å høre seg gjennom en hel skive med epilepsi-lyder.
Trond Harald Jensen ble invitert over til USA av den (tydeligvis) legendariske produsenten, Kramer, som blant annet har produsert Butthole Surfers, og i studioet hans spilte de inn ’Tribeca’, i løpet av fem dager.
Jeg så de spille en konsert i en mørk kjeller for ikke så altfor lenge siden, og det var da jeg ble solgt. Det var steintøft. Og det funker nesten like bra på skive. Som sagt, man skal være litt klar for å få et defribelator sjokk i trynet, men er man klar for å bli ristet løs, så passer ’Tribeca’ perfekt.
Jeg vet ikke helt om jeg kan nevne noen låter her, for når jeg ligger å hører på skiva, så går den nesten i ett. Det blir som en lang ferd liksom, en fin ferd altså. Men, ”A Psycho’s Day”, ”Gist” og ”Kyoto Dream” er verdt å merke seg. Gleder meg til neste level.
Andreas Milde