The Pains Of Being Pure At Heart (TPOBPAH) ga oss en genial blanding av tyggegummipop, shoegaze-gitarer og kvinnelig (og litt mannlig), kjølig vokal i 2009. Deriblant en ep som lover svært godt for neste utgivelse fra den kanten. Fra samme label kommer nå deres lillesøstre i Brilliant Colors med sin versjon. Og det er slett ikke gæli.

TPOBPAT (T) baserte suksessen sin på gjennomtenkt (gitar-)lyd og fokus på enkle, men svært fengende, melodier. Brilliant Colors legger derimot det velregisserte og -produserte til side, og kompenserer med innsats og faenskap. I bunn kan man likevel kjenne igjen de smånaive melodiene som labelkameratene er blitt så kjent for, i tillegg til en noe fattigere gitarlyd. Det er både fengende og sjarmerende, men det når aldri opp til T.

Hvis du synes det er lenge å vente på sistnevntes neste album, så burde du la Brilliant Colors få dekke dine akutte behov i noen uker. Det gjør absolutt nytten, enn så lenge.