soup fra Trondheim er ute med sitt andre album, og de er ikke mer beskjedne enn at de kjører på med et dobbeltalbum. De har produsert skiva selv, med god hjelp av Snah fra Motorpsycho. 

 

Myten om at det bare er dårlige hardrock-band i Trondheim har sakte men sikkert slått sprekker. Og med arbeidet rundt Trondheim Calling-skiva/turneen, så har initiativtakerne rundt prosjektet nok en gang satt byen på det norske musikkartet. Og noe av det viktigste som kommer derfra om dagen er soup (det skal vistsnok skrives med liten s, men de fortjener en stor S).

 

"Children Of E.L.B." består av så mye musikk og den er så storslått at man ikke helt vet hvor man skal begynne. Man kan begynne fra begynnelsen, man kan begynne bakerst eller midt i, og uansett vil du oppdage nye sider ved denne skiva. 

 

Som sagt før her på Furore, post-rock er en synd. Det er som den gamle vitsen om klokka som går og går men aldri kommer til døra. Bygge opp, bygge ned, bygge opp, bygge ned, og så er man ferdig. Gørrkjedelig, selvfølgelig. Men soup er ikke gørrkjedelige, nettopp fordi de har klart å plukke ut de beste virkemidlene fra sjangeren, og blande de sammen med de elementene som gjorde forrige skiva, "Come On Pioneers", så bra. Resultatet er noe bortimot et episk mesterverk. 

 

Det at det er så mye her, kan også være problemet til "Children Of E.L.B.". For dette er ikke en skive man setter på på fest, eller en skive man bestemmer seg for å kjøpe etter å skippet gjennom fire-fem låter i platesjappa di. Men gir du det tid, så kommer du til å få det veldig fint. Her har du alt fra de massive støy-eposene til de vakre piano-balladene.

 

Høydepunktene er mange, men "Utopia", "Northern Patriarch" og "Children Of E.L.B. pt.1&2" er en god start. Da får du en smakebit av alle delene soup er sammensatt av.