Du husker det kanskje, de årene etter at The Strokes hadde sitt gjennombrudd. Gitarbaserte rockeband med småfengende rett-frem-låter dukket opp hver eneste uke og man kunne tro at de alle kom fra samme band. Nå er ikke The Soft Pack i nærheten av The Strokes i det hele tatt, men det er en viss likhet der. Småslentrende låter med en litt slack vokal som lirte av seg halvgjennomførte, men snappy tekster.

The Soft Pack har mye i seg, men mangler det aller viktigste. Nemlig virkelig gode låter. Som lytter trekkes du igjennom ti nesten identiske låter som ikke får deg til å føle noe som helst, bortsett fra "Mexico" som er en liten perle som gjør at jeg kan skjønne hvor alt fuzzet om The Soft Pack egentlig kommer fra.

Albumet er dessverre for kjedelig, for lite originalt og for mye wannbetrendy rockeband anno 2004. Sett heller på "Is This It" eller den første skiva til Black Rebel Motorcycle Club, men helst kom deg videre.

He he, funny fact: En bekjent sa han hadde hørt på The Soft Pack i mange år (merk: dette er The Soft Packs´ debutskive) og sa at til og med faren hans likte dem. Han mente selvsagt Soft Cell.