Upland er et nytt bekjentskap for meg, men etter det jeg kan tyde av presseskrivet er Upland Knut Andreas Ruud og dette er siste del i hans trioligi som ple påbegynt i 2002. Visstnok var "Obliterated" fra 2004 litt av en kritikerfavoritt. Noe som dessverre gikk meg hus forbi. 2004 husker jeg svært lite av uansett.

Som med mye annet må jeg gi denne skive rikelig med tid. Det blir i det hele tatt litt for vanskelig å henge med i begynnelsen og jeg trodde med at at mannen sjøl rotet seg bort i samme mønster om og om igjen. Enkelt sagt kan "Monochrome Adventures" føles som en fyr fra musikalen/scenshowet "Stomp" som står inne i en gigantisk tom lagerhall og mekker låter med kabler, spraybokskuler og brekkjern. Dette er førsteinntrykket. 

Vi sier det ofte, men det er en god grunn til at du burde gi plater flere sjanser. Albumet føles ikke like ensporet andre, tredje eller fjerde gang. Likevel er en linje som strekkes, men alt blir mye tydeligere når siste sporet "Monchrome Sun" avsluttes. Du forstår tegninga for å bruke et velkjent ord blant trafikkpoilitiet i Drammen. Det hele føles bedre og albumet gir meg mange gode grunner til å sjekke ut de to forrige utgivelsene til Upland.

Men ikke helt ennå. Hodet trenger hvile. Det er pokker'n meg umulig å slappe av når du hører på denne.