Det var noe med Montée allerede første gang jeg hørte "Amazona". Er detta norsk var vel den første tanken, men det var likevel noe herlig fengende over låta som kunne minne om leken popmusikk møter dansbar rock. Likevel var jeg litt småskuffa etter konserten på Øya i 2007. Mulig hadde de lagt lista for høyt for seg sjøl eller var retten og sletten ikke låtene fengende nok? Ikke kom det noen skive heller.
Det gikk et halvannet års tid ca. før skuffelsen ble til euforisk glede. Singelen "Isle Of Now" var på radio! Igjen kom tanken om at dette ikke kan være et typisk norsk band, for makan til fengende og proff poplåt skal man lete lenge etter. Selv om jeg har litt vanskelig for å forstå teksten her og der, danses det likevel i gata.
Montée låter ikke som et typisk norsk poporkester. Det hvor flere band har sagt deg inspirert av bølgen med dansbare rytmer og melodier, new wave, funk og Talking Heads har faktisk Montée klart å gjøre noe med det. De høres ikke ut som kopister eller hermegåser, men som et etterlengtet tilskudd på den norske popscenen. Enten det er de to nevnte låtene, instrumentalen "Tunnels" eller "Dreams Too Modern". Produksjonen er det også verdt å trekke frem. Toppjobb! Eneste som kanskje trekker ned er at jeg ikke helt takler låta "This Given Time". Er ikke helt sikker på hvorfor, men det kan ha en sammenheng med at jeg akkurat betalte 8000 spenn i studiegjeld i det øyeblikket den pumpa ut av høytalerene. Proff på jobb sa du? Oh jess.
Montée har klart å mekke et ekstremt stødig popfunkalbum som garantert har flere radiohits på lager. De har også klart å få tvil omvendt til tro. (Øhhh, gladkristent? Red. Anm.) Nytes best til dans i solskinn.
