Søk





by:Larm 2009-et sammendrag

The Gospel of by:Larm 2009 according to Stian Svehagen

Torsdag

El Cuero (Sentrum Scene)

Startet by:Larm traust og godt med en sikker vinner. El Cuero på Sentrum Scene ble min første by:larm konsert dette året. Rett fra jobb til konsert er alltid litt stress, men når bandet heter El Cuero og helt klart er Norges kanskje aller beste liveband så glemmer man fort sånne ting. For de som aldri har opplevd dette bandet live så anbefales det varmest. Disse gutta spiller rock og countryrock med hele kroppen. De har nok både sett og hørt mer enn de fleste på godeste Neil Young, men hva gjør vel det når de leverer varene så til de grader som de gjør. Vokalist og gitarist, Brynjar Takle Ohr, ser ut som han er besatt når han drar på med gitaren - det er som om han kjemper for å kontrollere dette monsteret han spiller på og at han derfor bruker hele kroppen for å gjøre det. Den musikalske ånden har besatt dette bandet. Latterlig bra, og som sagt - Norges beste liveband.

Children and Corpses Playing in the Streets (Stratos)

Et helt fantastisk bandnavn, dessverre ikke like fantastisk musikk. Til tider blir det sukkersøtt og fint som Ephemera. Med andre ord veldig fint men også temmelig kjedelig. Når det er sagt så var det mye sjarm, til tider helt fantastisk harmonisang og til dels geniale tekster. Spesielt på låta "Freddie Mercury" som alle burde sjekke ut.

 

Fredag

Ingeborg Selnes (Folkets Hus)

Jeg er fan, det er egentlig ikke så mye mer å si. De nye låtene er fantastiske og fungerte særdeles godt i livesammenheng. Ingeborg og resten av bandet kledde den store scenen og spilte bedre enn jeg noen gang har hørt dem før. En unik norsk popartist, selv om noen hvisket meg i øret at de mente de hadde hørt Susanne Sundfør hadde gjort mye av det samme før. Vel, I beg to differ, som det heter på godt norsk. For meg er Ingeborg Selnes noe helt unikt i norsk sammenheng. Hun tør lage catchy poplåter og fremfører dem med et humør som bare må smitte over på publikum. Og det gjorde det da også denne kvelden. En av by:larms höjdare spør du meg.

Shit City (Gamla)

Gutta i Shit City kvitta seg med Ingrid Olava, eller omvendt. Uansett har de nå gjenoppstått som dette landets mest helstøpte countryrock-band ved siden av noen eldre herrer fra Ål i Hallingdal. Den nærmeste sammenligningen man kan dra med årets utgave av Shit City må være Motorpsycho's countryalibi The International Tussler Society. Sammenligningene til side, Shit City er et band som absolutt står på egne ben. Den nye skiva som kommer i mars tror jeg vil være noe av det beste som har vært gitt ut her til lands i denne sjangeren - hvertfall hvis liveopptredenen er en pekepinn. Cowboy'er med indianeroutfits, what's not to like?

 

Lørdag

Joel Alme (Teltet)

Nok en av disse svenskene fra Göteborg som har løse tråder til gamle storheter som Broder Daniel, om enn litt perifer. Joel Alme har vel vært med å spilt i det fantastiske bandet Hästpojken. De gjør til og med en cover av en av låtene hans på skiva. Skiva til Joel Alme fikk skryt og atter skryt i svenske musikktidskrifter når listene fra fjoråret ble gjort opp. Og det med all rett, det er ei kjempefin plate - litt som om Håkan Hellström skulle gjort ei skive på engelsk. Men hvordan er han som liveartist? Det skal jeg fortelle deg, han er enda bedre. Legg til litt blåsere, legg til litt Springsteen-isme og du har en fantastisk liveartist. Ja, han kan minne litt om Moneybrother, men når ikke helt opp dit. Likevel var det noe med denne konserten her som fikk meg til å lengte etter mer. Ja kom igjen Oslo-scener - book denne mannen til en fullblods-gig og jeg er der med èn gang. Var noen venner av meg som så han på John Dee dagen før og da hadde han visst vært enda et hakk bedre. Good shit.

The Captain & Me (Teltet)

Årets overraskelse for min del. Jeg fikk aldri taket på førsteskiva deres. Hørte den andre på fredag og syntes den var temmelig så fin - og så ser jeg denne konserten og blir helt blåst av banen. Makan. Dansbar balkancountry, hvem skulle trodd at det var det som virkelig skulle få meg i humør denne kvelden. Feelgood fra ende til annen. Vest møter øst. Amerika møter Øst-Europa. Herregud så bra. Fantastisk fint steelgitar spill. Gåsehudsfremkallende trestemte harmonier på låta "Give Up" som må være en av årets fineste låter så langt. Og så bare en masse hopping, dansing og smil og atter smil. Det er vel det her som skal være greia med by:larm, nemlig det å kunne oppdage nye artister. Nå hadde jeg jo riktignok både hørt om og hørt bandet før, men aldri på denne måten. Blåst av banen, ja, det var visst jeg som ble det. Gull.

Egil Olsen (Folkets Hus)

Jeg likte Egil Olsen mens han fortsatt var Uncle's Institution. Jada, han var mer enn gjennomsnittet opptatt av bandet Eels, men samma det vel, han lagde jo kule låter. Likevel er det nå, under eget navn at jeg føler at Egil Olsen endelig begynner å vise hva som bor i han. En konsert med mr. Olsen er egentlig like mye et stand-up show som en konsert. Han høster like mye applaus for anekdotene i mellom sangene som han gjør for selve sangene, men det er liksom en del av pakka. Mannen er hysterisk morsom, men like viktig, mannen er en uhyre dyktig låtsnekker og sanger. Jeg får både gåsehud og tårer i øynene av sanger som "You and Me (and the dog)", og det selv etter at han har fortalt en latterfremkallende historie om hvordan sangen kom til. Humoren er både et pluss og minus for Egil Olsen sånn jeg ser det. For min del greier jeg å skille mellom de morsomme historiene og de sarte sangene, men store deler av publikum ler også midt i sangene - mulig at det ikke gjør noe for artisten Egil Olsen, men jeg synes at han fortjener enda bedre. Maken finnes hvertfall ikke her til lands. Spiller også konsert på Herr Nilsen tirsdag 24. februar. Dit synes jeg du burde gå.

Sally Suicide (Teltet)

En konsert jeg aldri helt fikk taket på, jeg ble for det meste stående å lure på om det var lillebroren til bandet 120 Days jeg så på. Egentlig ingenting galt i det, det er jo rom for flere sånne band i dette landet, det var bare at både låter, sceneopptreden og uttrykk ga meg litt for mange kopiassosiasjoner. Et par gode låter fikk vi servert, aller best var de da de kjørte på med fullt Madchester kjør, da var det en liten stund som om jeg var tilbake på Roskilde i 2006 å så Happy Mondays. Og akkurat det, det er en god følelse. Bortsett fra det, litt skuffa ja.

Ungdomskulen (Revolver)

Ungdomskulen er et fantastisk liveband. Det er et eller anna som jeg føler at de ikke helt får til på plate, men når du ser dem live så er alt det glemt. Det er vanskelig å si akkurat hvordan Ungdomskulen føles live, men for min del så er det som om du skulle tatt en dæsj Frank Zappa, en dæsj Blue Öyster Cult og en dæsj Dillinger Escape Plan eller noe i den duren. De spiller rock, men den er dansbar, samtidig som den er såpass hard at du egentlig mest har lyst til å headbange. Jeg for min del spilte luftbass, luftgitar og ikke minst lufttrommer. Good feelings. En lykkepille av et band.

 

Og så var by:larm plutselig over, men fire snøballkriger fikk vi blanda oss inn i på veien hjem. Legendarisk, kanskje..

 

Stian Svehagen , 22.februar 2009

Del

Nyheter

Artikler

Bok: PRINCE SHOCKADELICA
23.januar 2014: Ikke ofte vi skriver om bøker her på Furore. Kan de folka der lese a???, spør du deg selv sikkert nå. Men når det kommer til Prince må vi jo i hvert fall gjøre et forsøk.
Årets Beste 2013
22.desember 2013: Den tiden på året, folks. Les eller gråt.
Litt av noen typer
19.juni 2013: Litt av noen karakterer.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!