Søk









Intervju: Trude Von Ivilja

Vi skyter fra hofta. Trude skyter tilbake.

Hva gjør man på en stornfull novemberkveld i 2015? Jo, man stikker og intervjuer Trude von Ivilja med band på Gaasa i Oslo sentrum. Trude slipper sin andre singel "Generøs, ikke løs" i dag med tilhørende video. Se video nederst i saken.

Hei og hå! Gratulerer med splitter ny singel! Kan du fortelle oss litt om hva den handler om? Og videoen som kommer gjenspeiler vel mye av ideen bak låta eller?

- Hei kjekken ;) Jo, takker og bukker, nei-ing er jeg ikke så fæn a, så unnskyld meg. Jeg er ganske gira om dagen ja! Om sangen ja, kremt, vel, som det står i presseskrivet er denne låta inspirert av den deiligste, men gærneste dama jeg noensinne har truffet. Jeg er jo en tekstjunkie så sangen er veldig, tja, beskrivende for (haha), «relasjonen» vår. Nei, det var en av de tingene som absolutt ikke burde skjedd, fordi vi hadde ikke veldig god innflytelse på hverandre for å si det sånn, men ja som låta starter med; «du sjarmerte med de merkligste ting, krøyp deg sakte under mitt skinn» Det gjorde hun virkelig, men som man kan se i verdens heiteste video, som geniet Nickolai Aass har mekka for meg, så er hendelsene i videoen koreografert til teksten, så det endte jo ikke så bra da. Så ja, så absolutt.. I blame chemistry.

Synes du indieOslo har forandra seg mye de siste årene?

- Hahahaha, er det et tullespørsmål? Hvor har du vært a? Ja, det har det ass. Men, som med det meste her i verden så har det med biologi og evolusjon å gjøre. Gutta har blitt pappaer, jentene mammaer. De prioriterer rekkehus litt utenfor Oslo med ei litta hageflekk og en sikker inntekt fremfor å dra fra Oslo til Trondheim i minibuss uten varme for å spille for akkurat nok kroner til å dekke bensinutgiftene hjem. Og klart, det er gøy dét en periode, og jeg tror jo at alle i det indie-oslo jeg kjenner brenner like jævla intenst for musikken sin fortsatt, og hvem vet? Om ti år kan vi ha old-school-indie-Oslo-festival med Nombers, Hiawata, Monzano,The Llittle Hands of Asphalt, Making Marks og ja, så mange andre. Jeg kunne fortsatt en evighet. Tror faen meg jeg skal lage event. 2026, hahahaha! Men, seriøst, who can blame them? Det er jo drømmen det: Gifte seg med en du elsker å skape en ny fremtid sammen. Forandring fryder. Men ja, jeg savner å kunne gå på Revolver en torsdag å se lokalet fullt av tryner jeg liker.

Hva med musikkmiljøet i Mjøs-regionen da?

- Hahahahahah! Hvor er det? Neida, der fant du et svakt punkt i informasjonslageret mitt. Jeg har vel vært på Gjøvik og Lillehammer mindre enn det jeg kan telle på to hender de siste ti åra. Men jeg hører det er jævlig fett på Totto`s på torsdager. Da er det karaoke. Også kan jeg jo legge til at Viggo Sandberg var barnevakt for meg da jeg var liten. Holder det? Jeg får post-traumatisk-stressyndrom-symptomer nå. La meg være.

Ikke minst, hvor enorm er forskjellen på det å være korist versus det å være en artist på egne bein?

- Vel, jeg har trivdes veldig godt med å få jobbe med så flinke musikere og jeg tror jeg har lært jævlig mye.. Det kjennes liksom som jeg har brukt de siste ti åra på å forberede meg på dette. Nå er jeg klar. Jeg har noe jeg vil kommunisere, jeg tenker, puster og lager musikk enten i hodet eller i studio konstant. Jeg kjenner jo at det er et stort ansvar å være frontfigur, fordi jeg har hatt mange fantastiske mennesker i livet mitt som har hjulpet meg hit, hvor enn det er, og jeg vil jo gjøre mitt aller beste to make them proud. Dessuten er vi seks stykker i bandet med egne liv, så øvingskoordinasjon, photo shoots og ja, det blir lange kvelder i øvingslokalet. Mye masing fra min side.

Hvordan begynte du egentlig å skape egen musikk?

- Som jeg sa så har jeg vært besatt av musikk hele livet. Sjangere har variert og det gjør de fortsatt. Jeg pleier å si at jeg har en eklektisk musikksmak og etter et opphold i NYC hvor jeg hang mye i The Village med «gamle gutta» hadde byen og Bleeker Street inspirert meg nok til å starte opp mitt eget prosjekt. Låter har jeg skrevet hele livet og ja, jeg gikk i korps, men det er uansett NÅ jeg føler meg på toppen av min musikalske flow. Det er jo digg og faktisk lage noe man ikke synes er total horseshit. Så tok jeg kontakt med John Poser, vi satte oss i studio, og bæm, der var den sounden.

Du har jo trommet sammen et band? Hvem er de a?

- Let me introduse;

Winther: han er for kjekk til å bli med på bildet, men preeeetty pretty grand on the guitar.

Kim Westby: Opprinnelig studiomusiker, men nå har vi overtalt han til å bli med på eventyr. På bass.

Ginga Finga: Jeg insisterte på kvinnelig trommis, og jeg scooooora! Og ja, hun er like bad ass som hun ser ut.

Safira Made Olsen: Hun er så søt og flink. Og spiller tangenter som en gud

Kirsten Brynestad og Ms.Tiril Fallon er mine superflinke backup-vokal og de synger like pent begge to. Akkurat som de ser ut.

Også er det meg da.

Griseboring spørsmål, men kan du nevne tre artister/band som har inspirert deg?

- TRE?? Ok, det har vel ikke gått mange dager i livet mitt de siste 16 åra utenom at jeg har hørt på Neil Young. Elliott Smith kan jeg lytte til i timesvis, og jeg eeeeelsker Taylor Swift. Men ikke på den stygge måten. Jeg vil bare være snill med henne liksom. Men ja, hun har de clevreste tekstene, hun er innovativ, generøs, ser ut som en alien super model og ja, sukk…TAYLOR FOR PRESIDENT! Også må jeg ha med Youth Pictures Of Florence Henderson uansett hva du sier.

Okei da. Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

- Jeg er en jævla Duracelkanin så jeg popper opp i åtte-tiden, drikker kaffe, tenner stearinlys og åpner de x-antall mailene som har kommet og prøver å svare litt på de. Så er det den daglige samtalen med mamma om hvordan jeg må love å spise og ta vitaminene mine og en liten samtale om livet mitt. Andre dager har jeg «hjemmekontor» og prøver å perfeksjonere låtene mine, men ender opp med å skrive kvasi-Bukowski-qotes. Seriøst, hør på den her; «I felt like a snake doing the Limbo». Tenk deg DEN følelsen a? Du syns den var bra? Også hører jeg på musikk 24/7 da.Så er det enten studio eller øving, også er det jo ingen hemmelighet at jeg liker å gå ut å høre god musikk med bra folk på bra steder selv om det er tirsdag. Kanskje ta en øl, eller ti? Jeg blir altså ikke fyllesyk lenger!! 

Jaja, det sa en kompis av oss også. Nå har han til skogs. Hvordan ser framtiden ut? Har du lagt noen skumle planer?

- Vel ja, det har jeg. Eller mamma synes de er skumle da, jeg er mildt sagt henrykt! Da jeg bodde i NYC hang jeg jo som sagt mye i musikkmiljøet og blant alle disse fantastiske og dyktige menneskene. Så bonda jeg både vennskapelig og musikalsk med Blues-artist og manager av The Blue Note i The Village, Richard Lee. En av New Yorks mest anerkjente og berømte bluesklubber. Anywhooo, long story short, han ringte meg her om dagen og sa at hvis jeg kommer til NYC i tre måneder skal vi spille inn et album sammen på hans regning, mot at jeg gjesteopptrer i helgene på The Blue Note. Han spiller alle instrumenter som finnes og sa at vi kunne nok fikse litt på den stemma mi og jeg tenker sånn at når Richard Lee, nylig mottaker av ærespris for musikalsk innsats i NYC de siste årene spør om han kan få lære deg det han kan, være demokratiske på sjanger og for det må jeg stå på scenen en gang i uka og vips; så har jeg countrypop-albumet jeg lengter etter å lage. Uansett: Ja, da sier man ja. Så det blir en tur tilbake til statene da .Men før det har jeg lyst til spille over heeeele Norge :)

Hva er favorittfargen din?

- Hehe, alle. Altså svart.

Releasekonsert/fest/ball etc 11. desember et sted i Oslo. EP ventes våren 2016.

 

Video:  Nickolai Aass

Promofoto: Martin Larsen

Iphonekamerafoto: Furore i Harare

 

Dag Løchstøer Hauge , 5.november 2015

Del

Nyheter

Artikler

Musikk-Norges Kjekkeste Menn 2015
31.December 2015: Handsome Boys Make Pretty Graves:
Best Of 2015
25.December 2015: Er det egentlig noen som fortsatt leser disse listene egentlig?
Årets Beste 2014
31.desember 2014: Lister, lister, lister. Vi hiver oss på.

Anbefalinger

Jesus Fucking Christ
12.november 2013: Nytt fra Like Rats From A Sinking Ship-Remi. Vi gleder oss til mer allerede!
Sweet Like Chili
18.mars 2013: Søstrene Braseth fra Bodø med gode vibber.
Love Dance
22.november 2012: Ingen lager mer ektefølt popmusikk enn denne banden om dagen. Dette SKAL du høre!